Drømmerollen
Hun vant konkurransen «Drømmerollen» på TV i 2007, fikk fast jobb, sa opp fast jobb og etablerte seg som frilanser i et tøft marked. Nå er Heidi Ruud Ellingsen klar for en ny hovedrolle som mønsterbryteren Alex i Flashdance på Chateu Neuf.
Det var aldri noen tvil om at Heidi Ruud Ellingsen skulle stå på scenen i en eller annen form. Hun oppsummerer kjapt en fin oppvekst i Narvik med mor, far, lillebror og to hunder, ballett, musikkskole, fiolin, orkester, korsang og hockey.
«Kulturskolen var mitt andre hjem. Jeg var der hver eneste dag,» sier hun og forteller at hun egentlig ikke hadde noen tanker om å gjøre kulturen til yrke. «Jeg skulle bli lege.» Men så ble hun ‘tvunget’ av ballettlæreren sin til å søke både Balletthøyskolen og Bårdar, og da hun var på vei til audition begynte hun selv for første gang å tenke tanken om en kunstnerkarriere helt ut.
Hun kom inn på Bårdar, og var ferdig i 2006. Nå er hun tilbake i skolelokalene for å trene til Flashdance-forestillingen, og det er en tidvis frustrerende opplevelse.
«Kroppen min vil ikke ta koreografi lenger. Styrken er der, men det er som å lese fra et ark med et fremmed språk. Jeg henger ikke med,» ler hun litt oppgitt og forteller om lange dager med trening som gir gangsperrer og vonde muskler på steder hun hadde glemt eksisterte. Men mest av alt er det en fryd å få være «tilbake». Lukta av dansestudio og svette, lyden av elevene som går syngende gjennom korridorene, en smugtitt på dem når de øver på en scene til dramaklassen. «Det er som å være midt i filmen Fame. Jeg blir minnet på drivkraften til å drive med dette, og blir vanvittig inspirert av disse elevene. Fader, de jobber så hardt, og de er knallgode! Jeg ser garantert mange av dem på en scene snart!» Heidi sa for noen år siden opp fast jobb ved Det Norske Teater for å satse frilans, og vet at man aldri er bedre enn den forrige jobben sin.
«Det var viktig for meg da, for jeg ønsket friheten til å velge, og står i det i tykt og tynt. Nå er det heldigvis tykt, og jeg har spennende prosjekter framover. Det gir meg næring og driv å kunne jobbe med ulike mennesker og konstellasjoner gjennom året.»
Så hun trener videre, for der Jennifer Beals, som spilte hovedrollen Alex i Flashdance-filmen fra 1983, kunne jukse i vei med tre dansere som gjorde de vanskeligste jobbene for henne, må Heidi gjøre alt på scenen selv. Det er en allsidig rolle med dans, sang og skuespill. Når premiereteppet går opp på Chateu Neuf 10. oktober, er det ett år siden hun danset seg til blods på audition, med legevaktbesøk som resultat. Dette blir definitivt den mest fysisk krevende jobben hun har gjort.
«Jeg liker den delen av jobben, å forberede meg til en rolle, både det emosjonelle og det fysiske, å lese seg opp, lære et nytt yrke og gå inn i nye rom og nye liv.» I rollen som Alex i Flashdance skal 32-åringen spille en 18-åring som kjører motorsykkel, bor alene, sveiser og drømmer om å komme inn på danseskole. «Hun er en mønsterbryter som strekker seg etter en drøm. Den iboende drømmen er viktig for oss alle,» sier hun engasjert.
«Jeg så filmen som tenåring og ble øyeblikkelig fanget. Det er en engasjerende historie, og en ikonisk film. Dansescenene fra 80-tallet vekker ekstrem nostalgi, både for dem som levde da og de som kom etter. Og så er det så mye dritbra musikk! For meg er musikk den kunstarten som treffer følelseslivet intuitivt.»
Sceneprøvene starter i august med et stort ensemble.
«Det blir en festforestilling med feiring av musikken og dansen,» forteller hun. «Målet er vel å få publikum opp av stolene og danse med. Nå ser jeg først fram til prøvetida, selve lekegrinda. Da skal alle vi i produksjonen utvikle forestillingen sammen. Og for en gjeng jeg får leke med, bunnsolide folk i absolutt alle ledd. Jeg har allerede et bankende hjerte og brennende engasjement for denne forestillingen!»
Flashdance er en forestilling med kvinnekraft.
«Alex er ingen people pleaser. I motsetning til mange stereotypiske kvinneroller, er hun ikke opptatt av å bli likt, og hun handler ut fra egne behov og følelser. Hun jobber i et mannsdominert miljø, er handlekraftig, kompleks, og var på mange måter en inspirasjon for mange kvinner på 80-tallet. Her er det skamløse, tøffe damer som bruker sangen og dansen til maktutøvelse.»
Heidi var en av de 590 kulturpersonene som signerte #stilleforopptak under #metoo.
«Jeg kom til Oslo som 19-åring. Jeg har opplevd denne ukulturen, det er forkastelig, og det gjør meg forferdelig sint!» sier hun. Mer konkret om personlige opplevelser ønsker hun ikke å være. «#stilleforopptak er en felles stemme. Det er fellesskapet i oppropet som er viktig. Vi er sterke sammen og står sammen mot ukulturen. Det har vært et viktig opprop, en revolusjon, og jeg både tror og håper den fortsetter,» slår hun fast før det kommer: «Vi kan godt snakke om feminisme og kvinnekamp!»
Heidi Ruud Ellingsen går ikke av veien for å kalle seg feminist.
«Vi har en lang vei å gå med likestilling, for vi er ikke likestilte, hverken på lønn, kultur eller innflytelse». Hun brenner for temaet. I tillegg til prøvene på Flashdance, produserer hun sin egen forestilling som skal ha premiere på kvinnedagen 8. mars neste år.
«Jeg tar utgangspunkt i Solveig i Peer Gynt. En av verdensdramatikkens minste hovedroller. Hun bruker visstnok hele livet sitt på å vente, i ei jordhytte på fjellet, på denne drittsekken som etter 60 år kommer hjem, forfylla og gammel, og dør i armene hennes – og da tar hun imot han med tilgivelse og barmhjertighet … særlig! Hva skjedde med henne i alle disse årene, mens hun ventet,» funderer hun og bruker Solveig som et utgangspunkt for å diskutere kvinnerollen i dramatikken, litteraturen og eventyrene opp gjennom historien. Samboer Mads Ousdal er en god støtte som heier på arbeidet hennes. De to har tross alt spilt sammen i Peer Gynt på Gålå. «Jeg hadde litt tid å gruble over Solveigs liv der jeg satt og venta bak en stein bak scenen i 4 grader, mens samboeren min boltret seg rundt både til vanns og til lands,» ler hun.
Privat er Heidi og Mads foreldre til Abel på et drøyt år.
«Jeg hadde egentlig sagt ja til en hovedrolle i Sverige, men da Abel ble født kjente jeg at det ble helt feil, og trakk meg,» sier frilanskunstneren, og begrunner det blant annet med at hun i 12 år utelukkende hadde arbeidet for seg selv. «Jeg ville ha angret hvis jeg ikke viet denne korte og verdifulle tida av livet på å være mor, og nok en gang skulle sette meg selv i fokus. Nå var det en annen som fikk hovedrollen, nemlig sønnen min. Man blir mindre selvopptatt når man får barn, og det var jammen på tide å få noe annet å tenke på enn meg selv. Jeg elsker å være mamma.»
Foreldrerollen har ifølge henne selv også gitt forbedringer på områder som fremtid og langsiktighet.
«Jeg er blitt bedre på fornuft og planlegging,» ler hun og forteller at hun plutselig har begynt å tenke på pensjonssparing.
Privat er Heidi og Mads foreldre til Abel på et drøyt år.
«Jeg hadde egentlig sagt ja til en hovedrolle i Sverige, men da Abel ble født kjente jeg at det ble helt feil, og trakk meg,» sier frilanskunstneren, og begrunner det blant annet med at hun i 12 år utelukkende hadde arbeidet for seg selv. «Jeg ville ha angret hvis jeg ikke viet denne korte og verdifulle tida av livet på å være mor, og nok en gang skulle sette meg selv i fokus. Nå var det en annen som fikk hovedrollen, nemlig sønnen min. Man blir mindre selvopptatt når man får barn, og det var jammen på tide å få noe annet å tenke på enn meg selv. Jeg elsker å være mamma.»
Foreldrerollen har ifølge henne selv også gitt forbedringer på områder som fremtid og langsiktighet.
«Jeg er blitt bedre på fornuft og planlegging,» ler hun og forteller at hun plutselig har begynt å tenke på pensjonssparing.
Men først skal Flashdance settes ut i livet, i det hun mener er en drømmerolle.
«Alex-rollens natur er dans, lidenskap og energi. Når en musikal er bra, er det den ultimate formen for scenekunst. Der ordene ikke strekker til, overtar musikken og dansen. Dansen var noe av det første som fikk meg opp på scenen, og en stor del av oppveksten min, så for meg blir dette litt som å gå tilbake til start, der det hele begynte.»◻
FLASHDANCE
▶ Filmen kom 1983
▶ Musikalen hadde premiere i England 2008 og bygger på Paramount-filmen
▶ Heidi Ruud Ellingsen fikk hovedrollen som Alex Owens etter en intens audition i konkurranse med noen av Norges beste musikalartister
▶ Premiere på Chateau Neuf 10. oktober 2018
▶ Regi Mattias Carlsson
▶ Koreograf Kirsty McDonald
▶ Oversatt til norsk av Tore S. Myklebust og Runar Borge
▶ Produseres av StarWorks og Taran
Tekst Vibeke Lindstad Degn-Petersen FOTO Fredrik Arff og Erika Hebbert Hår og sminke Vidar Svendsen