LOADING

skriv for å søke

bogstadpuls

Herr Majorstuen

Jon Annar Berntsen 2 months ago

Ragnar Olsen har hele Majorstuen i både hjertet og bukselomma.

For 65 år siden kjøpte en ung gutt fotoapparat, fremkalling- og kopieringsutstyr for konfirmasjonspengene sine. Ragnar Olsen var allerede en kreativ og energisk sjel, men det han ikke gjorde med kamerautstyret sitt, angrer han på i dag.
– Jeg burde fotografert alle bygningene og gatelivet på Majorstuen hvor jeg vokste opp. Da kunne vi i dag levende sett for oss hvordan alt så ut den gang, sier historie-entusiasten litt oppgitt.
Men Ragnar Olsen (79) gjennomførte likevel fotograferingen av alle bygningene og gatene på Majorstuen – i godt voksen alder.
Mellom 2010 og 2017 har han jobbet med sitt livsverk, tre innholdsrike og detaljerte bøker om Majorstuen. Ragnar har fotografert alle bygninger mot gaten, skrevet litt om arkitekten og arkitekturen og ikke minst alle historiene som har reist gjennom bygningene fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. De tre bøkene «Gatevandring Majorstuen» inneholder 2000 bilder og utallige kuriøse historier, fakta, uendelig med nostalgi og store doser magi.
Bøkene dekker hele Majorstuen; bok 1 tar for seg Bogstadveien med alle sidegater, samt Hegdehaugsveien. I bok 2 kan man lese om Bogstadveien og nord til Vestre-Aker kirke. Bok 3 tar for seg Bogstadveien syd til Frognerveien.
– Det gir meg stor tilfredstillelse å tenke på at bøkene sørger for å bevare en viktig historie om en bydel i Oslo. Om 60 år kan de som er glade i Majorstuen virkelig nyte å se og lese om hvordan livet var her i 2018, smiler den spreke ildsjelen.
Ragnar har fordypet seg i bøker og dokumenter fra blant annet bibliotek, riksarkivet, Nasjonalmuseet og Bymuseet.
– Jeg har vært lidenskapelig opptatt av historie hele livet, og å lage disse bøkene har vært utrolig koselig, sier sprekingen.

 

De gode, gamle glansdagene
Hvis man spør Ragnar Olsen om hva som lå i for eksempel Bogstadveien 10 i 1950, har han ingen problemer med å svare kjapt at det var I.M Heier Tobakksforretning. Han er rett og slett et levende Majorstuen-leksikon, og det lyser i øynene hans når han forteller sine historier.
Ragnar Willy Olsen har tilbragt hele sitt liv i Majorstuen-området. Han ble født hjemme i Mauritz Hansensgate 2 i 1938, og vokste siden opp i Bogstadveien. Hans far, Willy Olsen, startet Willys Magasin i Bogstadveien 58 i 1936. Dette var et glassmagasin hvor det også fantes kjøkkenutstyr og leketøy.
– Det var fantastisk å vokse opp i en kjøpmannsfamilie. Hverdagen i butikken var spennende og jeg lærte mye om vare­handel, sier Ragnar.
Han mener bestemt at Bogstadveien ikke har forandret seg så mye siden barndommen.
– Hadde en person plutselig kommet tilbake hit nå etter 60 år, ville han fint kjent seg igjen. Byutviklingen har gått sin gang, men fasadene er utrolig godt bevart. Det er mest forandring i 1. etasje, men ser man litt oppover er det som i gamle dager. Jeg er utrolig glad for at byen er så godt bevart – til og med det nye kjøpesentret som skal stå ferdig ved Valkyrie plass i 2019 kommer til å gli fint inn i det etablerte bybildet.
Ragnar tenker på 60- og 70- tallet som Bogstadveiens glansdager.
– Man fikk tak i absolutt alt her. Det fantes unike butikker på alle hjørner. Folk kom langveisfra for å handle i gata vår, sier han.
Og folk valfarter hit fortsatt. Det er igjen et stort mangfold i Bogstadveien og Hegdehaugsveien med mange herlige nisjebutikker å gå på oppdagelsesferd i.
Finnes noen av forretningene fra din tid her den dag i dag?
– Åh, ja. Det er faktisk flere, jeg nevner noen av hjørnesteinsbedriftene Hegdehaugens Jernvarehandel og Agnar Hagen Skoforretning, som har eksistert i over 100 år og Gunnar Øye i 90 år!

Sladder og rampestreker
Ragnar mimrer gjerne fra tiden i farens butikk. Han forteller at det var stor ståhei da det ble ansatt en kvinne fra Voss som sa «du» til kundene istedenfor «De». Snakket gikk mellom kunder og butikker. I en nabobutikk som solgte smør brukte for eksempel en av ekspeditrisene bukser i stedet for kjole. Dette var folket svært engasjert i.
– Vi barna spilte fotball i Neuberggata, og måtte flytte oss når det en sjelden gang kom en bil. Vi gjorde rampestreker i mørke portrom; som å feste lommebok i fiskesnøre. Vi tegna paradis og hoppet midt i gatene.
Da Ragnar var barn, fantes det en diger stall i Sporveisgata. Den huset 116 hester. Sporvognene ble trukket av sterke hester, og en statistikk fra 1876 viser at hestene kjørte sine vogner med hjul 306 av årets dager. 49 av dagene måtte det slede til, og ni dager stod hestene i stallen på grunn av svært dårlige kjøreforhold. Hestene ble byttet ut med elektriske sporvogner i 1900. I 1954 skrev Aftenposten om smia til Olaf Hansen og Adolf Andersen. Det var nettopp til Briskeby mange av sporveis- og drosjehestene kom for å få nye sko. Men i 1954 kunne Hansen og Andersen fortelle at de kun hadde 40 faste kunder igjen, og at de savnet alle hestene som for mange år siden hadde fylt opp bakgården.
– Vi hadde så mange som 200 faste kunder i glansdagene. Arbeidsdagene våre varte i 12 timer og vi ble så glade i alle hestene, fortalte herrene til Aftenposten.
– Hva husker du aller best fra barndommen på Majorstua?
– Jeg engasjerte meg sterkt i bankranet i Eilert Sunds gate i 1950. En bankraner forlanget alle pengene i banken, men måtte nøye seg med å stikke av med to tusen kroner på sykkel. Han hadde pistol, så dette var dramatisk. Slakter Ove Østby vegg i vegg tok opp jakten på raneren med drosje. I Inkognitogata ble det et alvorlig basketak mellom raner og slakter, og slakteren endte opp på Ullevål sykehus med skudd i magen. Den kaldblodige slakter Østby var livstruende skadet og måtte igjennom ni operasjoner. Han endte opp uføretrygdet, men ble hedret med blomster og brev fra hele Norge. Han ble også belønnet med 5.000 kroner fra Spareskillingsbanken og 50.000 kroner fra den norske regjering. Raneren ble dømt til 9 års fengsel og 10 års sikring, forteller Ragnar Olsen.
– Det finnes så mange verdifulle historier fra Bogstadveien. Om Norges første fotballkamp på Holteløkka, for eksempel. Og om hvorfor Majorstua heter Majorstua – eller er det Majorstuen? fortsetter forfatteren.
Heldigvis har Ragnar Olsen foreviget alle historiene i sine tre bøker om Majorstuen. Og heldigvis selger alle tre bøkene særdeles godt. Første opplag av bok nummer én forsvant fort.
– Men nå er nye, reviderte opplag ute! De kan selvsagt kjøpes i bokhandelen nettopp her i Bogstadveien, smiler Ragnar
Olsen.◻

Helt siden ungdoms­årene har Ragnar Olsen vært lidenskapelig opptatt av historie – særlig lokalhistorie.

Ragnar Olsens tre detaljerte og velskrevne bøker om Majorstuen er et must for alle som elsker bydelen.

Tekst og foto Eli Lund

Previous Article