Hemmelighetens hage

November 03, 2015 by admin2 - aktiviteter, top-stories

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En gammel skatt er vekket fra dvalen. Høsten 2015 ble Josefines park gitt tilbake til folket! Vi møter kunstneren Fredrik Raddum i parken få dager før den store nyåpningen. Skulpturene hans er godt bevart under kraftige, grønne presenninger, og nysgjerrige forbipasserende stopper opp og undrer seg over hvilket syn området har i vente. I dag står kunsten der i all sin prakt, men mystikken forsvant ikke med avdekkingen. Hagen har nemlig fått nye, hemmelige lag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Josefines park
En klar høstdag står vi med kunstneren Fredrik Raddum i Homansbyen, i det mest kjente villaområdet i mur i Oslo. De mektige villaene som omkranser oss ble oppført i andre halvdel av 1800-tallet. Eiendommene ble utviklet med en helhetlig plan som omfattet både hus og hage, og Bymiljøetaten har hatt ansvaret for utbedringene av parken vi nå befinner oss i. Denne vakre hagen på hjørnet av Josefines gate og Hegdehaugsveien ble på et tidspunkt kjøpt av Oslo kommune, og gitt til folket. Som en del av oppgraderingen av Bogstadveien ble det bestemt at Oslo kommune skulle reetablere parken. De senere årene har skjebnen for Josefines park vært å huse anleggsmaskiner, men høsten 2015 førte bestemmelsene til at folket fikk tilbake et frodig fristed i historiske rammer. Bymiljøetaten har tatt hensyn til de historiske verneverdiene, særlig et gammelt bøketre. Den hagepregede vegetasjonen med frukttrær og stauder viderefører karakteren av en privat hage, og historiske hageelementer, som smijerns-gjerdet og den gamle porten, er også bevart.

Med ny belysning, nye adkomster og gangforbindelser blir parken et tryggere sted å oppholde seg, og Josefines park innbyr nå til rekreasjon med gressflater, sittemuligheter og kunst.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De gode hjelperne
Det har vært mange aktører inne i bildet for å skape det gjennomtenkte resultatet. Kulturetaten har hatt ansvaret for det kunstneriske aspektet, og hanket inn Fredrik Raddum allerede for halvannet år siden. Den etterspurte kunstneren har mange meritter på listen, og er blant annet er kjøpt inn av ARoS og Statens museum for kunst. Han husker godt dette øyeblikket.

– Dette har vært det beste oppdraget jeg noen sinne har hatt, sier han lunt. –Da jeg ble forespurt om å bidra med kunsten min i Josefines park, tente jeg umiddelbart på ideen.

Han hadde et godt forhold til parken fra sine studiedager på «Akademiet» og da han bodde i Oscars gate. De ambivalente, mystiske og hemmelighetsfulle følelsene han fikk av parken, med både det offentlige og private preget, ga ham raskt en idé: Han ville ta vare på disse spennende følelsene gjennom å tilføre flere lag med hemmeligheter og informasjon.

– Oslo kommune har vært en fantastisk oppdragsgiver, og samarbeidet mellom de involverte har gått som smurt. Jeg fikk en «boost» av at det var meg de ville ha til det kunstneriske arbeidet, fortsetter han. – Uten føringer har ideene mine fått utspille seg fritt.

Landskapsarkitektene fra Bjørbekk & Lindheim og Raddum spilte på lag, og var enige om å bevare den tilgrodde hagefølelsen. Et absolutt must var å plante en hekk som skulle omfavne hele hagen, noe som lå klart i visjonen til alle aktørene. De ville opprettholde parkens opprinnelige mystikk. Flere stier og innganger skulle åpne opp og balansere det hele. Hagen er dermed delt opp i to rom, og man kan nå vandre rundt parken i en slags tildekket struktur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Belysningen fra ÅF Lighting er også blitt et sentralt element. Effekten av et såkalt Gobo-filter skaper skygger som er en toneangivende stemningsskaper. Lyset treffer gjennom løvet, som resulterer i en spennende skyggelegging på bakken, og temaet skal også gå igjen der det ikke er trær.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den proteksjonistiske høna, det gamle eiketreet og de skjulte skattene.
«Den proteksjonistiske høna» er det første som møter deg ved hovedinngangen til parken, og er moderen til hele kunstprosjektet. Vokteren ruger på en diamant, noe som kan symbolisere verdi i form av noe vi begjærer eller drømmer om.

Den seks meter høye skulpturen «Frondi tenere e belle», av det mystiske eiketreet, er et naturlig tyngdepunkt i parken. Treet slipper ut tre tydelige søyler av primærfarger på toppen.

– Dette 1000 år gamle treet sitter på så mye historie og hemmeligheter at det bare tyter ut, sier Raddum med engasjement i stemmen.

Fargevalget representerer ifølge kunstneren det som er viktig, enkelt og rent. Samtidig er fargene utgangspunktet for alt, og kjernen i kunstnerskapet. Han mener de i denne sammenhengen kan representere regnbuen. Og ved enden av regnbuen ligger skatten. Kunstneren legger vekt på at dette kun er en av mange mulige tolkninger, og ønsker at det skal være opp til hver og en av oss å lage vår egen sannhet.

Det er ikke tilfeldig at statuen er et gammelt eiketre.

– Jeg har alltid synes at trær er fascinerende, sier kunstneren. – Ut i fra et tidsperspektiv er vi forgjengelige i forhold til dem. Det er så mye historie i området og i trærne her. Tenk på alt det trærne har opplevd mens byen og all dens utvikling farer forbi. Hvordan blir det her om 100 år? Trærne får meg også til å tenke på fremtiden, sier han.

Det kloke ur-treet besitter mye kunnskap, og i hulrommene skjuler det seg synlige hemmeligheter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

– Det finnes også noen tomme hulrom, slik at folk kan tilføre egne hemmeligheter, eller skape egen verdi, sier kunstneren.

–Så får vi se om høna tillater det, legger han til med et lurt smil.

 Josephine_of_Sweden_&_Norway_c_1858_by_Axel_Nordgren

FAKTABOKS: Til ære for Josefine
Kjærlighet er også en viktig faktor. Josefine var dronning i Sverige-Norge, og er navnesøster med både parken og den nærliggende gaten. Hun var en svært populær dame, elsket av folket, men hadde vanskelige perioder fordi kong Oscar til stadighet var fraværende med sine elskerinner. På den måten blir kunsten en hyllest til Josefine, som er en av hemmelighetene treet formidler for den oppmerksomme.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mannen bak kunsten
– Jeg hadde en klar tanke om at jeg hadde lyst til å jobbe med hendene mine allerede da jeg var 11 år, selv om livet mitt var preget av ønsket om å lage ting tidligere også, sier Raddum.

–Jeg begynte på Akademiet (Statens kunstakademi) som 24-åring, og gikk på Kunsthøyskolen i Bergen før det.

I 2001 var han ferdigutdannet, og det begynte å strømme på med forespørsler. Raddum har blant annet hatt separatutstillinger på Galleri Brandstrup i Oslo og vært med på en rekke gruppeutstillinger i inn- og utland.

– Nå er det så mye at jeg nesten tenker på det som et luksusproblem, sier han. – Men det er jo godt å la det flyte på.

Skulpturen som i dag har fått en verdig plass i Josefines park ble først modellert i liten utgave i hans atelier på Tøyen, og senere gikk turen til Beijing. Her modellerte han hvert eneste punkt i leire reell størrelse med sine egne hender. Den seks meter høye statuen kom i deler tilbake til Norge, fordi det ikke var mulig å frakte den i sin helhet. Her ble den sveiset sammen, og resultatet av halvannet års arbeid står nå klart i parken. Den er støpt i bronse med pulverlakkerte deler, fordi Raddum mener det er viktig med god holdbarhet. Kvaliteten ble senere testet ut på åpningsseremonien, da flere barn så sitt snitt til å klatre i den.

Skulpturene til Raddum er gjennomtenkte, med budskap ned på detaljplan. I den sammenheng lurer folk ofte på om kunstnere forsøker å provosere. For jordnære Raddum blir slike spørsmål tilnærmet lik en klisje.

– Kunsten har en oppgave, sier han, med et preg som tydeliggjør det autentiske i budskapet: – Å få folk til å tenke.

– Det eneste jeg ønsker er å skape undring og ettertanke.

Raddum jobber tredimensjonalt med skulpturlandskap, og også med installasjoner. Han er tidligere blitt beskrevet som en kunstner som tar opp sterke temaer, med en dose humor. På spørsmål om hvor han vil plassere seg selv, er det tydelig at han ikke ønsker å bli satt i en bås, men svarer likevel ydmykt;

–I min egen versjon av samtidskunsten.

Videre mener han at det som klassifiserer ham som samtidskunstner, kan være at alt han lager kommenterer samfunnet rundt ham og omgivelsene for øvrig. I Raddums arbeid er det lite som er tilfeldig. Han er tydelig samfunnsengasjert, og hans dype refleksjoner gjenspeiles i kunsten, nå også til stor glede for de besøkende i Josefines park.

Engelsk:

Josefines park on the corner of Hegdehaugsveien and Josefines gate has just been re-opened. Have a stroll for recreational purposes, and enjoy artist Fredrik Raddum´s new statue Frondi tenere e belle.

Tekst og foto Mari Therese Jørgensen

photo