Faksimile: Interiørmagasinet. Gianluca Occhiuto er daglig leder av Il Phantheon i Hegdehaugsveien. En av Oslos mest eksklusive på herrekonfeksjon.

Engelskmennene er mestere i tradisjonsrik herrebekledning, men selv prins William velger italienske skjorter. Vi søkte derfor råd hos Gianluca Occhiuto, som de siste 13 årene har drevet Il Pantheon i Oslo. Mannen som kler opp landets mest krevende herrer innen shipping og jus, er Design Interiør-leserens veileder i skjortesømmens finesser.

– Den hvite skjorten er selve innbegrepet av renhet og ro, sier Gianluca. Opprinnelig var den hvite skjorten et undertøysplagg der bare løse snipper og mansjetter var synlige. Etter hvert utviklet skjorten seg til å bli et plagg i seg selv, innenfor de to store europeiske skreddertradisjonene: Den britiske og den italienske.

Stoffkvaliteten er alfa og omega. Skjortestoffet skal være i bomull, og det veves hovedsakelig på
tre måter:
* POPLIN, et glatt toskaftsvev
* TWILL, som er diagonalvevd
* OXFORD eller “pinpoint”, som er grovere og sett på som mindre formell.

Poplin er et klart førstevalg til mer formelle anledninger. Oxford er ikke den kvaliteten man ikler seg til julemåltidet, mener Eirik Arff, nyutdannet kunsthistoriker og Gianlucas høyre hånd i butikken. Eirik er nettopp kommet tilbake fra London, der det ikke var en håndsydd skjorte å oppdrive i Jermyn Street, som tradisjonelt er gaten kvalitetsbevisste herrer handler i. Men hos Il Pantheon i Oslo sentrum, Hegdehaugsveien, bugner det av skjorter der seks til atten deler av plagget er sydd for hånd.

Til bryllupet valgte prins William en skjorte fra Angelo Inglese. Lino Sentiero er en annen skjortemaker i toppklasse. I Norge får du en skjorte i denne klassen for omtrent togangeren av det de fleste regner som kvalitetsskjorter av typen Stenströms eller Eton. – Men da vet jeg nøyaktig hva som er sydd for hånd og hvor den er sydd, sier Gianluca.

– Jeg kan gi deg navnet på den som har sydd skjorten, om du vil!

Kilde: Interiørmagasinet