Farger, fjær og fengende låter fra en folkekjær artist. Den nyskrevne, norske musikalkomedien «Optimist» – basert på Jahn Teigens sanger – er til å bli glad av.

Optimismen rår, med andre ord. Eller faktisk gjør den ikke det, hvis vi tar utgangspunkt i handlingen. Plottet i musikalen, som Øystein Wiik har skrevet manuset til, springer nemlig ut fra komponisten Viktor Sibelius (Hans Marius Hoff Mittet) sin skrivesperre. Den lettere deprimerte hovedpersonens vansker med å ferdigstille musikken til musikalen «Esilio Paradiso», som har premiere om bare 72 timer, danner grobunn for forviklinger og komiske situasjoner.

Nyskrevet, norsk musikal

I «Optimist» er imidlertid alle komponenter på plass bare et drøyt døgn før urpremieren. På Chateau Neuf er det dagen for generalprøve på høstens store forestilling, og på scenen sørger skuespillerne for å sjekke at sang, steg og replikker sitter som det skal en siste gang.

– Skuespilleren og komikeren i meg har jo egentlig lyst til å være på scenen hele tiden, så akkurat nå øver jeg på å vente, for rollefiguren min er ikke med før i andre akt, forklarer Jonas Rønning med et smil fra sin plass i salen.

– Og så er det skikkelig gøy at det er en uroppsetning – det er det altfor lite av. Siden det er et nyskrevet stykke, er det moro å kunne være med på å velge hvilken retning rollen skal ta. Gunnar, som jeg spiller, startet som en ordentlig tøff, veldig dum og enfoldig kar da jeg begynte å jobbe med karakteren, men han har kanskje blitt litt mer nyansert etter hvert.

Musikalsk torpedo

Rønning beskriver sin egen rollefigur som en torpedoaktig type med et undertrykt musikalsk gen. At det er fullt mulig å ha flere lag, var noe Rønning for øvrig tidlig la merke til ved artisten som står bak samtlige sanger i stykket.

– Jeg husker godt splitthoppet til Jahn Teigen. Jeg var ikke gamle gutten da jeg så det på TV. Han kunne både drive med tulleting og være seriøs sanger, men hadde alltid glimt i øyet, påpeker Rønning, som selv har lang fartstid som både komiker og skuespiller.

– Gustav og jeg snakket om det, at musikken til Jahn Teigen har vokst på oss. Da jeg jobbet i nærradioen som ung, husker jeg at jeg likte å spille «No’ Å Holde I». Nå må jeg si at jeg synes for eksempel «Klovn Uten Scene», er veldig bra, sier han med henvisning til en annen allsidig komiker som er med i stykket, Gustav Nilsen.

Må spandere middag

Etter å ha fulgt med på prøvene til kollegene en liten stund, viser Rønning vei til garderoben han deler med nevnte Gustav Nilsen, Hans Marius Hoff Mittet og Jan Martin Johnsen.

– Cårejånni har gitt meg opplæring i hvordan jeg skal gjøre dette, sier Rønning idet han slår seg ned ved sitt faste sminke­speil og holder opp et bilde av seg selv, eller rettere sagt av rollefiguren Gunnar. I månedene fremover skal han, etter instruks fra sminke- og håransvarlig Cårejånni Enderud, lokke frem den primitive, pengeinnkrevende bølla med balltre, arr i fjeset og tribal-tatovering på skallen flere ganger ukentlig.

– Jeg har inngått veddemål med resten av gutta i garderoben her. Hvis jeg glemmer å fjerne tatoveringen jeg har sminket på bak øret før jeg går hjem om kvelden mer enn fem ganger i løpet av spilleperioden, må jeg spandere middag på alle sammen. I går holdt jeg på å glemme det, men jeg kom på det i siste liten, humrer han. Rønning plukker videre frem sitt kostyme, et sett med mørkeblå jakke og bukse.

– De andre gutta har en del flere og mer fancy kostymer enn meg, så jeg må nok si at jeg er litt misunnelig der, ler han. Selv om «skurken» i stykket har et nokså nøytralt antrekk, er musikalen for øvrig en riktig så fargeglad affære.

For liten plakatplass

I gangen utenfor garderoben går en danser med rød fjærpryd og paljetter på hodet forbi mens produsent Tore Sergei Myklebust får hjelp av en håndverker til å henge på plass forestillingsplakaten til «Optimist». Det begynner å bli trangt om plassen på veggen. StarWorks, som Myklebust er daglig leder for og medeier i, har nemlig sørget for mange musikalsuksesser på Chateau Neuf de siste årene sammen med produksjonsselskapet Taran. Han står selv som produsent og regissør for Broadway-suksessen «Jersey Boys», som har premiere høsten 2020, mens det er makkeren Mattias Carlsson som har dette ansvaret for «Optimist», som er den mest påkostede musikalen av dem alle så langt.

I bakgrunnen går enda et par dansere med antrekk som ser ut som om de er hentet rett fra karnevalet i Rio. Siste finpuss på finalenummeret skal gjøres, og en produksjonsansatt forsikrer seg om at drillingen i murveggen ikke forstyrrer øvingene i etasjen over.

Musikal-idé etter artistsamarbeid

I hovedsalen følger Øystein Wiik nøye med på det som foregår på scenen. Til tross for at dette er den trettende musikalen han har festet til papiret, er det å se et manus han har skrevet komme til live, fortsatt et magisk øyeblikk, etter det glødende blikket og engasjementet til manusforfatteren å dømme.

– Å skape en musikal er et teamwork. Det er blitt lagt ned en fantastisk innsats, og jeg er veldig stolt av sluttresultatet. Nå etter at premieren er unnagjort, kommer jeg fortsatt til å være her en del bare for å kjenne på stemningen, smiler han.

Ideen om å lage en musikal basert på Jahn Teigens rikholdige låtkatalog, fikk han for flere år siden, etter et samarbeid med artisten selv.

– Vi skrev noen sanger sammen. Det var da jeg begynte å beskjeftige meg mer med hans musikalske univers, at jeg oppdaget hvor teatralske tekstene er. Slik ble ideen født, den fikk modne noen år, men da jeg først begynte å skrive, gikk det av seg selv, forteller Wiik. Hyllesten av en av landets mest markante artister gjennom flere tiår, kunne heller ikke ha kommet på et bedre tidspunkt, med tanke på at Jahn Teigen fylte 70 år i september, samme måned som «Optimist» hadde premiere. Wiik håper at musikalkomedien kan by på både åpenbaringer og overraskelser, samt lokke frem et spekter av følelser hos publikum.

Elsker galskapen

– Jahn Teigen har jo så mange fine låter, konstaterer Hilde Lyrån. Skuespilleren, som spiller teaterprodusenten Hedvig Hjorth, trenger litt betenkningstid før hun trekker frem en favoritt.

– Jeg må nesten få lov til å si to. «Optimist» er en skikkelig partylåt, og så har du nydelige ballader som «Det vakreste som fins». Når Charlotte (Brænna, journ.anm.) fremfører den i forestillingen, er det nesten så man detter litt ut fordi det er så utrolig vakkert, fortsetter hun.

– Det er bare noen få artister som har den effekten, at når du setter på låter av dem på fest, så synger alle med. Jahn Teigen er en av dem, følger skuespillerkollega og motspiller Jan Martin Johnsen opp. Han har rollen som komponistens butler, Kaj Sommerfeldt, i stykket.

Fenger alle

– Blant prøvepublikummet i går hadde vi en tiåring som var her sammen med foreldrene og bestemoren på over 70 år. Han var helt i ekstase etter forestillingen. Det er morsomt å se at dette er noe folk i alle aldre kan sette pris på, smiler Lyrån. I tillegg til fengende melodier, mener hun også et annet element ved Jahn Teigens karriere er viktig å trekke frem.

– Jeg elsker galskapen. Mitt første Melodi Grand Prix-minne er da han entret scenen i skjelettdrakt under «Voodoo». I dag ville ingen reagert på det – han var jo tretti år for tidlig ute, bare tenk på disse finnene i Lordi som vant hele Eurovision Song Contest, humrer Lyrån.

I «Optimist» sitt fargerike univers har både grønne tights, fuglebur på hodet og subtile skjelettdrakter fått sin plass, i tillegg til et stort knippe sanger fra den folkekjære artistens låtskatt, som «Min første kjærlighet», «Mil etter mil», «Det er en fin dag», «Do re mi», «Bli bra igjen», «Voodoo», «Adieu», «Det vakreste som fins» – og selvsagt «Optimist».

Slemdalsveien 15 | Les om forestillingen på www.showweb.no

TEKST INGRI VALEN EGELAND OG FOTO INGRI VALEN EGELAND OG OPTIMIST

2. Publikum i Majorstuens egen storstue, Chateau Neuf, blir dratt inn i musikalkomedien «Optimist» sitt fargerike univers.
3. Farger og fengende låter, ispedd en god dose galskap, er viktige komponenter i «Optimist».
4. Både manuset og sminken må sitte før skuespillerne skal på scenen.
5. «Optimist» er en nyskrevet, norsk musikalkomedie av Øystein Wiik, som bygger på låtene til Jahn Teigen.
6. Jonas Rønning legger på sminke for å bli til bølla Gunnar.

Les mer i høstmagasinet som er ute nå: