I sin nye soloforestilling, «Stardust», hyller Hilde Louise Asbjørnsen åtte verdensstjerner fra forrige århundre på spenstig vis. Én av dem var norsk og trådte sine barnesko på Majorstuen – et område sunnmøringen selv har lagt sin elsk på og gjort til hjem for seg og familien.

– Éj kjente at det var så godt å komme heim igjen til byen no, stråler Hilde Louise med sitt sedvanlige smil. I en flaskegrønn strikkevest som matcher panelet, slår hun seg ned inntil veggen på nabolagsrestauranten et steinkast unna handlegaten en solfylt septemberdag.
Nå teller hun ned til «Stardust»-visninger på Christiania Teater i oktober – og på Chateau Neuf i desember. De siste par ukene har hun idyllisk nok residert i en villa ved Drammensfjorden mens hun har medvirket i et spel i Svelvik.
– Fra å gå og trekke inn frisk sjøluft hver dag – som jo er vidunderlig – synes jeg faktisk det var deilig å kjenne duften av nybrente espressobønner, eksos og varm asfalt igjen, fortsetter hun humrende.

Drømte om å være bybarn
45-åringen vokste opp på bygda, i Sykkylven på Sunnmøre, men har alltid kjent en dragning mot Oslo, hvor hun nå har tilbrakt godt og vel halve livet.
– Mamma kommer fra Oslo. Selv om jeg hadde en fantastisk oppvekst, drømte jeg alltid om noe så eksotisk som det å være et bybarn – et Oslo-barn. Jeg synes det er herlig å se hvordan sønnen min virkelig eier byen sin. Han stikker ned til Aker Brygge og Skur 13 alene, opp på Marienlyst og bort på Ila. Han tar buss og trikk og har full kontroll, så han har blitt en bevandret bygutt – det synes jeg er kjempestas, smiler hun.
Inntil sønnen Asbjørn, som i dag er elleve år, skulle begynne på skolen, bodde den lille familien på Grünerløkka.
– Vi trengte større plass og hadde en guttunge som skulle begynne på skolen. Da fant vi en kråkeslottleilighet like bortenfor Vestkanttorget som vi falt for. Etter det har jeg blitt veldig glad i denne bydelen her.
At sønnen startet tilværelsen som skoleelev akkurat på Majorstuen, var et riktig valg hun er glad for i dag:
– Jeg synes miljøet på Majorstuen skole er helt unikt – det er ordentlig finstemt og multikulturelt. Du merker at det er en sentrumsskole med alle slags folk, der alle verdensdeler er representert i klassen.

Oppdagelser i egen gate
Hilde Louise setter dessuten pris på at området i seg selv er kontrastfylt.
– Det er nesten litt uforståelig stille i gaten vi bor i. Går du et par hundre meter, er du likevel midt i Bogstadveien blant folk og butikker i handlegaten. Akkurat det synes jeg er veldig fint. Dessuten liker jeg at man kan være litt anonym – du møter ikke kjentfolk på hvert hjørne. Det kan være litt godt av og til det også, innrømmer hun med et smil.
Sunnmøringen som vokste opp blant bratte fjellsider og smale fjorder, er glad for å ha grønne lunger som Frognerparken og Langgaardsløkken like ved. Aller mest spennende synes den stadig utforskende artisten, skuespilleren og tekstforfatteren likevel det er med all historien som sitter i veggene på gamle bygårder og leiligheter i hennes eget nabolag.
Størst er fascinasjonen for teater- og kabarethistorie. Her trenger Hilde Louise heller ikke bevege seg langt for å finne spor etter pionerene som har gått foran henne i bransjen. Faktisk trenger hun ikke engang bevege seg ut døren hjemme.
– Jeg ble nesten litt målløs og tenkte: «Det var hit jeg skulle hele tiden!», utbryter Hilde Louise entusiastisk om oppdagelsen.
Dybwads gate som hun selv bor i, bærer nemlig samme navn som Vilhelm Dybwad. Advokaten, forfatteren og visedikteren ga blant annet ut en biografi om sin far, bokhandler og forlegger Jacob Dybwad. Sistnevnte var sønn av kjøpmann og landeier Jacob Erasmus Dybwad, som gaten er oppkalt etter.
Det var likevel ikke bare hans fornemme farfar som satte sitt avtrykk på hovedstaden – det gjorde også Vilhelm selv. Han måtte imidlertid tåle å havne i skyggen av det som etter hvert ble hans kone, Bokken Lasson.

Står på sokkel
Bokken Lasson hadde nemlig søkelyset rettet mot seg på scenen. Vilhelm Dybwad på sin side skrev flere av sangene hun framførte. Sammen la de grunnlaget for Chat Noir, som fortsatt er velkjent som revyscene og kabaretteater den dag i dag.
Da Bokken under åpningsforestillingen i 1912 innviet scenen med å synge «Tuppen og Lillemor», som senere har blitt brukt som barnesang, var det i oversatt form av Vilhelm, etter den amerikanske sangen «I Don’t Want To Play In Your Yard».
I likhet med sin ektemann, hadde også hun tette bånd til strøket omkring Majorstuen. Bokken – eller Caroline som hun egentlig het – ble født i 1871 og vokste opp i Grønnegata i Homansbyen i en stor musikalsk familie. Del av søskenflokken på ti barn, var for øvrig også kunstmaler Oda Krohg.
Noen hundre meter fra barndomshjemmet, gjerne omtalt som «Lassons løkke», har Bokken fått plass på sokkel. I kjent positur, med fotsid kjole, spillende på en lutt, våker norsk kabaretteaters førstedame her over krysset Oscars gate/Hegdehaugsveien, utformet i bronse av Joseph Grimeland.
Bokken, som ble 99 år gammel og ligger gravlagt på Vestre gravlund, ble i sin levetid dekorert med Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun var Kristiania-bohemen som brakte med seg impulsene fra den store vide verden hjem. Før hun tok hovedstaden med storm på Chat Noir, hadde hun erobret Europa på egenhånd.
– At hun reiste rundt alene i Europa på soloturné som singer-songwriter, sånn som folk gjør i dag – slik Ane Brun gjorde i starten, ante jeg ingenting om før jeg startet arbeidet med «Stardust», sier Hilde Louise og trekker linjene til sin velkjente, mangeårige artistvenninne fra Molde.
– Bokken sto øverst på plakatene på vaudevillescenene i Tyskland og Frankrike og tok seg frem dit med tog, båt og hest og kjerre. Det satt jo tusenvis av folk i salen. Hun måtte konkurrere med alle de andre innslagene og kjempet hardt for å nå dit hun gjorde. Dette var tidlig på 1900-tallet, i en tid vi tenker at dette ikke var noe som var mulig å gjøre, særlig ikke for kvinner, påpeker hun engasjert.

Ble til tykk bok
Det brennende engasjementet og den store begeistringen for foregangskvinner i underholdningsbransjen hun i dag selv er en del av, endte opp med å bli et omfattende og til tider altoppslukende fordypningsprosjekt for Hilde Louise. Resultatet ble til slutt en helaftens, fullspekket forestilling, en over firehundre sider tykk bok og en egenkomponert tittellåt, som alle bærer samme navn, «Stardust».
Gjennom «Stardust» tar Hilde Louise for seg den rike, mangfoldige arven etter åtte av det forrige århundrets fremste artister. «Vår egen» Bokken Lasson er den eneste nordmannen som er tatt opp i det «gode selskap», som foruten Chat Noir-grunnleggeren fra Grønnegata, består av Bessie Smith, Mae West, Joséphine Baker, Marlene Dietrich, Billie Holiday, Édith Piaf og Marilyn Monroe. Et knippe verdensstjerner mange har kjennskap til, men som kanskje ikke like mange kjenner hele historien til.
– Jeg føler at når man hører snakk om en del av disse åtte damene i dag, er det så stort fokus på de tragiske livsløpene – at flere av dem døde tidlig, slet med rusavhengighet, voldelige ektemenn og var forfulgt av skandaler. Det synes jeg er dypt urettferdig – de var store kunstnere med høye ambisjoner som virkelig jobbet hardt og målrettet for å få til det de gjorde. Flere utmerket seg også på andre felt i livet, påpeker Hilde Louise.
At amerikanskfødte Joséphine Baker, mest kjent for charleston og sitt ikoniske bananskjørt som danser i Paris på 1920-tallet, var spion for den franske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, tok flysertifikat og fløy forsyninger alene inn i Belgia for Røde Kors, er nok noe de fleste ikke har kjennskap til.
– I slutten av august i år, ble faktisk Joséphine Bakers kiste som en hedersbemerkelse flyttet til mausoleet Panthéon for fremstående franske borgere i Paris – det til tross for at hun ikke engang er fransk, men afrikansk-amerikaner opprinnelig – så det er godt at noe er i ferd med å snu i alle fall. Like fullt er dette deler av disse kvinnenes fargerike livshistorier man hører altfor lite om – jeg har lyst til å løfte frem den biten også for å se hele mennesket. Det er det som inspirerer meg. Da tenker jeg at det må være inspirerende også for andre folk i vår generasjon å høre om hva kvinner – og kvinnelige artister spesielt – klarte å få til på den tiden.

Med løsvippene på
Mens «Stardust» i bokform er en grundig, kronologisk innføring i kvinnenes liv, satt i historisk kontekst og krydret med «fun facts», der Hilde Louises akademiske og teatervitenskapelige bakgrunn virkelig har fått komme til nytte, er det «galskapen» som får råde i forestillingen. Hilde Louise samler med sin egen unike utstråling her essensen av de åtte i ett – til en glitrende stjerneeksplosjon anmelderne har trillet terningkast seks for etter tur.
Selv var hun sprekkeferdig da hun i sommer endelig fikk mulighet til å vise «Stardust» for publikum etter fem måneders koronautsettelse – på Bokken Lassons hjemmebane, Chat Noir. Premieren skulle egentlig ha vært samtidig med singel- og bokslippet i vinter.
– Vi ante jo at det kom til å bli slik, men utfordringen var at vi hadde solgt mange billetter, så vi måtte være klare i tilfelle det ble annonsert lettelser og ikke fortsatt nedstengning på den kommende pressekonferansen. Det å være premiereklar, er som å skulle delta i OL – du må være i god form, ha masse energi og kunne alt forlengs og baklengs. Du har liksom giret deg opp. Det føltes derfor litt absurd å sitte ytterst på sofakanten nærmest med løsvippene på, klar til å løpe ut på scenen – og så blir det ingenting av, forteller hovedpersonen selv.
Hilde Louise understreker imidlertid at det å ha en entusiastisk gjeng kolleger å omgi seg med, var et lyspunkt gjennom en ekstra grå og tung vinter både for henne og de ti medarbeiderne i apparatet rundt «Stardust». Sammen gikk gjengen under krevende omstendigheter med et verdensomveltende virus i omløp, inn for å lage en forestilling de på tidspunktet ikke engang visste om de kunne få vist.

«Tvunget» ut i spagaten
Da ny premiedato ble satt fem måneder frem i tid, fikk Hilde Louise og resten av de involverte med ett veldig god tid.
– Da fant mine to kjære regissører, Teodor Janson og Mattias Carlsson, plutselig på masse nye ting jeg kunne lære meg i løpet av de neste månedene, så du kan vel si at pandemien på sitt vis førte til at «Stardust» ble «pimpet» opp litt, humrer hun.
Den allsidige tusenkunstneren – som kan vise til alt fra komipriser, blant annet for sin første soloforestilling «The Lulu Show», og krevende roller i musikaler som «Chicago» og «Cabaret» til en aldri så liten bunke kritikerroste album med egenskrevet musikk – tok utfordringen på strak arm. I en forestilling som allerede omfattet alt fra stand-up og stepping til luttspilling og parodier, ble både det å gå ut i spagaten og å slå hjul lagt til listen. Det har kostet.
– Det ble faktisk en litt intens oppkjøring. Jeg klarte å danse på meg en overbelastet lårmuskel, så jeg har måttet gå i skytteltrafikk til kiropraktor hele sommeren for å bli bra igjen. Det har kanskje noe med å gjøre at jeg har bikket 45 år og plutselig begynner å nitrene på å gå ut i spagaten, som jeg ikke hadde prøvd meg på på tjue år, sier hun med rungende latter.

Sendt i fengsel
45-åringen legger ikke skjul på at hun jobber i en aldersbevisst bransje. Prosessen med tilblivelsen av «Stardust» har gitt ny giv.
– Det jeg først og fremst tenker at vi kan lære av historien og livet disse kvinnene levde, er at om du tenker at du har det litt kjipt og synes det er tungt å gå den veien du har gått deg opp, skal du ikke lete lenge før du finner noen som har gjort akkurat det du sliter med før deg – kanskje til og med mange ganger forsterket – og kommet seg igjennom det. Det har blitt en viktig tanke å ta med seg.
– Jeg har dessuten fått ekstra pågangsmot når det kommer til dette med å bli eldre som kvinne i underholdningsindustrien. Å lese om hva for eksempel Mae West oppnådde etter fylte førti, er jo en fryd. Gjennombruddet på 1930-tallet som gjorde henne til en av de virkelig store filmstjernene, kom omtrent da hun var rundt førti, og hun holdt det gående til hun var godt oppi åttiårene. Hele veien holdt hun fast ved imaget som seksuell revolusjonær som tydelig fremholdt at kvinner kunne være seksuelle vesen, også i godt voksen alder.
– Det er jo et tabu fortsatt i dag, påpeker Hilde Louise. Mae West skrev manus til egne filmer og musikaler og havnet ofte i klammeri med sensurmyndighetene. Faktisk sendte hennes frigjorte holdning henne også i fengsel. Med Broadway-musikalen «Sex» ble hun nemlig beskyldt for å ha «fordervet ungdommens moral».

Røde lepper og bananskjørt
Forføreriske røde lepper lyser imot en som et blikkfang på den ellers svart-hvite «Stardust»-plakaten der Hilde Louise er omkranset av sine åtte heltinner fra forrige århundre.
De røde leppene har blitt hennes signatur, og den røde leppestiften har hun tviholdt på også gjennom pandemien som et tegn på normalitet.
– Jeg har gått rundt med røde lepper til joggeklærne, jeg, ler hun.
Når sceneteppet trekkes til side under «Stardust», spares det imidlertid ikke på noe. Det blir 20-tallsestetikk, charlestonvibber, frynser, flosshatter og flotte kjoler. Et gjensyn med Joséphine Bakers ikoniske bananskjørt blir det også – på hovedstadsscenen danseren i utgangspunktet selv skulle ha opptrådt på i sin tid, Christiania Teater.
– Hun hadde visstnok et veldig løst forhold til kontrakter. Hun hoppet av sin egen europaturné i Paris og sendte resten av ensemblet fra Manhattan alene til Oslo i 1926. Det er derfor litt artig at jeg nå får levendegjort Joséphine Baker akkurat der.
Torsdag 7. oktober går startskuddet for nesten en måned med «Stardust»-forestillinger på Christiania Teater som lenge så ut til å være så godt som fullsatte, men som flere nå får mulighet til å få med seg etter opphevelsen av koronarestriksjonene.
Omtrent samtidig slippes for øvrig ekstrabilletter til ytterligere tre forestillingsdatoer, torsdag 16., fredag 17. og lørdag 18. desember – da kommer nemlig Hilde Louise «hjem til jul» og skal vise «Stardust» i Majorstuens storstue, Chateau Neuf.

Sunnmøringen har alltid kjent en dragning mot hovedstaden og elsker det pulserende bylivet på Majorstuen.

(Motsatt side)
I starten av oktober inntar Hilde Louise Asbjørnsen Christiania Teater med «Stardust» – og blir der hele måneden ut, før turen går videre til Chateau Neuf i desember.

Bokken Lasson
står på sokkel noen hundre meter fra barndomshjemmet
i Homansbyen. Hun var norsk kaba­ret­teaters første­dame og gjorde suksess også ute i Europa.

Tusenkunstneren trives blant gamle bygårder på Majorstuen.

Hilde Louise setter stor pris på duften av nybrente espressobønner, eksos og varm asfalt på Majorstuen.

Tekst Ingri Valen Egeland Foto Ingri Valen Egeland og Tore Sergei Myklebust