LOADING

Type to search

Sceneklare sjelesøstre

aktiviteter Nyåpning

Sceneklare sjelesøstre

På scenen blir de rake motsetninger når de inntar hovedrollene i den for første gang norgesklare musikalen «Sister Act». I det virkelige liv treffer Anna-Lisa Kumoji
og Mia Gundersen hverandre godt på det åndelige plan.

 

Når hjertelig latter runger gjennom den tomme hoved­salen på Chateau Neuf, åpenbarer likhetene mellom de to sprudlende sangerne og skuespillerne seg raskt.
– Ja, Anna-Lisa, her skal vi i sving, fastslår Mia og kaster blikket mot scenen, før hun ser bort på sin kommende motspiller.
– Det tror jeg blir skikkelig gøy, svarer Anna-Lisa med et bredt, litt spent smil. Gangene på storstuen i Slemdalsveien kjenner de to heldigvis godt fra før.
– Her på huset kjenner vi «the drill». Det er deilig at det er et sted man føler seg litt «hjemme» allerede, fortsetter Anna-Lisa, som senest var å se i aksjon på samme scene i «West Side Story» før jul. Tidligere har hun vært å se i musikaloppsetninger som «The Book of Mormon» og «Flashdance» samt i velkjente musikk-konkurranser som «Stjernekamp» og «Melodi Grand Prix».
– Jeg har stått på scenen her mange ganger, men det begynner å bli lenge siden nå, men det er akkurat som Anna-Lisa sier, det blir litt som «hjemme» for meg også. Jeg har så mange opplevelser her som har vært sterke. Det å gjøre «Evita» – å være Norges første Evita – det var stort, sier Mia.
60-åringen fra Stavanger, som debuterte ved Rogaland Teaters barneteater bare åtte år gammel, kan se tilbake på en lang og innholdsrik karriere.

Et forbilde gjennom oppveksten
– For meg er dette en ære – Mia Gundersen er min motspiller. Selv om jeg ser på oss som venninner i dag og føler at Mia ikke er så mye eldre enn meg, så har jeg jo egentlig vokst opp med å følge Mia gjennom media som liten – hun var solstrålen jeg så opp til, som hadde masse energi. «En sånn som Mia, vil jeg bli», tenkte jeg. Nå skal jeg endelig få spille på scenen mot henne, oppsummerer Anna-Lisa.
– Jeg blir så glad av at det som jeg har drevet med, og at den jeg har hatt lyst til å være og fremme, har truffet noen der ute, svarer Mia.
– Jeg må nesten få lov til å fortelle en liten historie, legger Anna-Lisa til og forteller:
– For noen år siden var jeg i et privat selskap for å opptre. Det hadde skjedd noe galt med lyden. Jeg stod der alene og hadde fullstendig panikk, men så må altså Gud ha vært med meg, for midt blant gjestene satt Mia. Hun så panikken i øynene mine og kom meg til unnsetning som en reddende engel. At hun – som den stjernen hun faktisk er – valgte å stille som lydtekniker for meg og hjalp meg med å finne tryggheten til å gjennomføre, sier noe om Mia. Det er et bevis på den varmen og roen hun bærer med seg som menneske.
– Gud ‘a meg, det skulle bare mangle, avfeier den blide rogalendingen humrende med et smil.
– Siden jeg ble kjent med deg, har jeg heia på deg, og vi har jo møtt hverandre så mange ganger nå. Du har vært på scenen, og jeg har bare tenkt: «Den dama der må bare få stor plass», og det får du her. Da jeg fikk vite at du hadde fått denne rollen, hadde jeg en sånn følelse når det gjaldt denne abbedisserollen jeg nå skal gå inn i: «Å herregud, den rollen må jeg bare få, for jeg vil jobbe med Anna-Lisa». Jeg bare vet med en sånn sikkerhet at vi kommer til å få en fantastisk periode fremover, og det er en veldig god følelse.

Gospelmusikk og humor
De rosende ordene og beundringen dem imellom er endeløs. I kulissene er stemningen god, men når de to til høsten inntar musikalscenen sammen, blir det steile fronter idet duoen følger i Whoppi Goldberg og Maggie Smith sine fotspor fra den ikoniske 90-tallsfilmsuksessen «Sister Act».
– Det var jo en av favorittfilmene mine da jeg var liten. I 2011 så jeg musikalen på Broadway i New York. Jeg husker at jeg egentlig var litt forberedt på å bli skuffet bare fordi jeg elsket filmversjonen så mye, men så gikk jeg ut etter forestillingen og tenkte: «Fy søren, er det mulig! Jeg synes faktisk musikalversjonen er enda bedre», forteller Anna-Lisa entusiastisk om musikalen som nå for første gang settes opp i Norge med premiere på Chateau Neuf 15. september.
– Jeg vet ikke hva det er som gjør at jeg alltid har likt «Sister Act» så godt. Først og fremst er det nok musikken – jeg elsker jo gospelmusikk, det ligger mitt hjerte veldig nært, men også humoren er herlig. Da jeg selv som er fra en ganske troende familie, som ungjente fikk se hvordan Deloris kommer inn i nonneklosteret og gir litt «f***» – det var gøy, husker jeg. Hun var tøff og turte å banne litt i kirken ved å være annerledes og utfordre normene, om man kan si det slik.
– Jeg gleder meg til å ikke passe inn, slår hun lattermildt fast.

 

Nonner og mafia
Mens Anna-Lisa skal gjøre rollen som natt­klubb­s­ange­rinnen Delo­ris Van Cartier, blir Mia Gunder­sen å se som from abbe­disse i non­ne­­klosteret før­st­n­evnte må søke skjul i når Delo­ris for å unnslip­pe fortiden, med ma­fia­en i hælene, for­kler seg som nonne.
– Jeg har spilt rampe­jente nok ganger i mitt liv, så jeg synes dette blir veldig kjekt. Dessuten
er det noe fint ved det å skulle gå inn i en karakter som er så troende og dedikert til den spirituelle delen av livet – et holdent menneske som vier hele livet sitt til en gud. Samtidig tenker jeg at det ligger veldig mye humor i den kontrastfylte situasjonen der abbedissen altså får denne Deloris og det livet hun drar med seg inn fra utsiden rett i fanget, konstaterer Mia.
– Jeg har blitt mer og mer spirituell de siste årene selv gjennom en personlig, åndelig reise. Da ser man hvor viktig det er å ha med seg det store perspektivet – ellers tror jeg at livet blir ganske fattig. Det har i alle fall gjort mitt liv mye rikere og mer spennende, fortsetter hun.
– Dette er ingen religiøs forestilling, men en musikal for alle, skyter Anna-Lisa inn fra sidelinjen. Musikalsk oppvåkning og oppstandelse i salen, kan det likevel hende at det blir.
– Hovedmålet er at folk skal kose seg og le masse – kanskje til og med tørre å synge med, reise seg og danse mot slutten. Det er lov her.

Den største gleden
– Det er den største gleden, vet du – å spre musikk, liv og latter, sier Mia. Vel femti år etter at hun trådte ut på scenen for første gang. Siden har det blitt en rekke roller og opptredener både i teater, musikal og på TV både som sanger og skuespiller.
– Jeg har tenkt mange ganger: «Gud, når skal du bestemme deg!», «Når skal du bli voksen?». Sa hun på seksti, humrer Mia. Selv om det ikke alltid har gjort retningsvalgene enkle, har et mangfoldig talent likevel vist seg verdifullt og tatt henne langt.
– Jeg har vært ekstremt drevet av ambisjoner, og jeg kan merke nå når jeg har blitt voksen – som om jeg ikke har vært voksen så lenge, avbryter Mia seg selv og ler, før hun legger til:
– At det er en prosess det også. Man utvikler seg alltid. Selv om jeg har ambisjoner om å gjøre det bra og ha det kjekt nå som før, har jeg ikke det samme ambisjonsnivået og drivet som er så kraftfullt at du går gjennom ild og vann for å oppnå resultatene. Det kjenner jeg. Det har vært en brikke som har vært en viktig del av meg og drevet meg gjennom alle disse årene, uten at jeg har tenkt over hvor hardt jeg har egentlig har kjørt meg selv.
– Opplever du at det vel kanskje egentlig er en fin ting? Endelig så gjør du det for en annen grunn. Er ikke det en ganske deilig følelse, spør Anna-Lisa motspilleren undrende.
– Absolutt, men det er noe med det, når du har hatt en så stor motor som du på en måte har ridd på, så kjennes det litt sånn: «Hva skjer nå liksom?». Det er en merkelig følelse, men som du er inne på, også utrolig fint å bare få det inn til beinet hva det er vi driver med. Vi gjør dette for å glede andre, for å spille på hjertestrengene til folk – det er en fantastisk muskel vi har der, er Mias ærlige svar.

Større frihet
Om Mia nå kjenner på en større frihet, er nerver og prestasjonspress noe en skuespiller alltid må leve med.
Nervøsiteten før man skal på scenen blir aldri borte?
– Nei, nei, nei!
– Når vi snakker om sceneangst, så hadde jeg det i mange, mange år fra 2008 og fremover etter en dårlig opplevelse med en forestilling jeg gjorde. De årene der fikk jeg altså sånn angst. Kroppen gjorde nær sagt motstand mot å gå på scenen. Jeg svettet og gråt. Til tider hadde jeg så mye angst at du ikke kan tro det. Det var så grusomt, men det slapp taket da jeg gjorde familiemusikalen «Hekseringen» for første gang for noen år siden. Jeg har aldri følt det så lett som den gang i hele mitt liv – det var en sånn fantastisk følelse. Bare det å gå inn der og tenke: «Det som skjer, det skjer – og det går fint».

Selve drømmerollen
For Anna-Lisa er det til stor inspirasjon å høre skuespillerkollegaen fortelle om sine opplevelser.
– Det er sterkt å høre deg fortelle at du hadde så mye angst, men du gikk på, og du gjennomførte gang etter gang, så fikk det ta den tiden det tok, og plutselig så var det over. Du gikk igjennom det, og det gikk over.
– Jeg har aldri hatt det så lett som jeg har det nå, humrer Mia.
Anna-Lisa innrømmer på sin side innrømmer at hun kjenner en smule på presset når hun nå går inn i sitt livs rolle som Deloris.
– Vi er mange om beinet i denne bransjen. Jeg kan kjenne meg igjen i det at når du først har fått en mulighet, så må du vise at det er verdt det. Jeg har i alle fall kjent på det nå. Dette er min første store hovedrolle – og ikke hvilken som helst rolle heller, men faktisk min drømmerolle. Det føles stort, som den største muligheten jeg noen gang har fått. Med det følger mange forventninger. Når folk sier: «Det måtte jo bli deg!», så kjenner du litt ekstra på at du må innfri.
Da er det godt å ha en erfaren motspiller og god venninne å støtte seg på:
– Slik må du ikke tenke. Jeg skal pepre deg med at du fikk denne rollen fordi at det har du fortjent, og du er mer enn god nok – mer enn god nok. Du skuffer aldri, avslutter Mia med et smil.

1. Mia Gundersen og Anna-Lisa Kumoji har begge bodd på Majorstuen og er glade i området. Hovedrolle­innehaverne har nonnedraktene klare og gleder seg til publikum skal fylle setene på Chateau Neuf.
2. Med en travel øvingsperiode i vente, lader Anna- Lisa batteriene med yoga.
3. Anna-Lisa Kumoji inntar rollen som nattklubbsangerinne forkledd i nonnedrakt, mens Mia Gundersen blir å se som from abbedisse.
4. Med hovedrollen i «Sister Act» følger Anna-Lisa i fotsporene til Whoppi Goldberg, som hun skal besøke i sommer.
5. Å se seg selv på hovedplakaten utenfor Chateau Neuf, føles ennå litt uvirkelig for Anna-Lisa.

Tekst Ingri Valen Egeland Foto Ingri Valen Egeland og Fredrik Arff

Les mer i sommermagasinet her: