Inger Lise Rypdal er klar for å møte et nytt og yngre publikum når hun nå inntar rollen som Dronning Fjellrose.

Inger Lise Rypdal drives av nysgjerrigheten. Det leder henne nå inn i nisselandskap i blå­timen med et fjell skytende opp av scenen på Chateau Neuf. Hadde det ikke vært for forrige rolle i samme bygg, kunne karrieren på sin
side vært et tilbakelagt kapittel.

– Det blir en ganske altoppslukende prosess, konstaterer Inger Lise Rypdal. Hun sitter i backstageområdet ved garderobene på Chateau Neuf. På bordet foran seg har hun en sort ringperm med en bunke teksttunge sider – den rykende ferske sisteutgaven av manuset hun har fått overlevert tidligere på dagen.
– Manuset er svært – det er bearbeidet litt og skrevet mer tekst, så det har jo vokst litt også, fortsetter 72-åringen. Hun blar seg gjennom noen av sidene som skjuler seg bak manusforsiden med et miniatyrbilde av forestillingsplakaten der hun selv er blikkfang.
Med isblått blikk, ravnsvarte lokker og en majestetisk, skinnende krone på hodet, stiger Inger Lise her frem bak den for mange store og små velkjente «Jul i Blåfjell»-logoen.
Den 9. november har forestillingen, som med tillatelse fra statskanalen er basert på NRKs julekalender med samme navn, premiere på Chateau Neuf – med ingen ringere enn Inger Lise Rypdal i rollen som Dronning Fjellrose.

Oppigjennom årene har 72-åringen samlet mange gode minner bak glass og betong på Chateau Neuf.

Har fått egen «Blåfjell»-sang
Som seg hør og bør med en dreven stjerne på laget, har rollen i det oppgraderte manuset blitt tilpasset artisten.
– Jeg har fått litt mer tekst å spille på, i tillegg til en helt ny sang – Bent Åserud og Geir Bøhren, som står bak originalmusikken, har komponert melodien med meg i tankene, forteller den «nykronede» fjelldronningen mens hun nynner en liten smakebit med bredt smil.
– Jeg liker den veldig godt. Sangen er fin og stemningsfull og fanger noe av den magien jeg synes «Jul i Blåfjell» har ved seg, fortsetter hun.
Den velrennomerte, prisbelønnede filmmusikkduoen som har utvidet «Jul i Blåfjell»-låtkatalogen ytterligere til ære for henne, vet Inger Lise godt hvem er.
– Vi kjenner hverandre fra 70-tallet, smiler hun. Mens Åserud og Bøhren var blant landets tidlige progrockhelter som del av bandet Junipher Greene, var Inger Lise Norges ukronede souldronning.

Gjennombruddet som artist kom i ung alder for Inger Lise. Her i TV-studio hos NRK i forbindelse med den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1974.

Sitter i veggene
Gapet mellom den første solohiten «Fru Johnsen» – som skapte ramaskrik i kristne miljøer, men like fullt klatret seg raskt til topps på VG-lista da den kom ut i 1968 – til Dronning Fjellrose, er kanskje ikke like stort som man skulle tro.
På Chateau Neuf sitter nemlig mange gode minner i veggene.
– Jeg pleide å spille i kjelleren her på 70- og 80-tallet med Chipahua. Og så har jeg stått på scenen med Rolf Wesenlund og Leif Juster i «Sommer i Tyrol» – og som Édith Piaf i «Piaf Cabaret». Det har vært flere Melodi Grand Prix-tilstelninger på Chateau Neuf. Dessuten mottok jeg Spellemannsprisen her en gang i tiden, smiler hun.

Manuset til «Jul i Blåfjell»-oppsetningen er tilpasset Inger Lise i rollen som «Dronning Fjellrose». En ny sang har blitt komponert til henne av mennene bak originalmusikken.

Glad i området
Det er likevel ikke bare betongbygningen i Slemdalsveien 15 den «emigrerte» totningen har et godt forhold til. Inger Lise, som har bodd i hovedstaden siden hun var 17 år, trives godt på denne kanten av byen.
– Jeg er på Majorstuen rett som det er og bruker nok Bogstadveien mer enn jeg bruker Frognerveien, selv om jeg har bodd på Briskeby siden 1998. Jeg er så glad i området og alt det har å by på, fra Colosseum Kino til nye Valkyrien og alle mulige restauranter. Det er trivelig og trygt her, fastslår hun.
– Nå gleder jeg meg til å stå på scenen på Chateau Neuf igjen. Det er en fin scene, der man har god oversikt over publikum. Som tilskuer kan man sitte hvor som helst i salen og få med seg det som skjer like godt fra alle kanter. Jeg vil si at dette er byens mest unike scene slik sett. Dessuten er det kult at scenen er en dreiescene selvsagt.

Ekstra «fjær» i hatten
Før sceneprøvene til «Jul i Blåfjell» setter i gang for fullt for hennes egen del, fikk Inger Lise som publikummer med seg premieren på høstens andre storsatsning på Chateau Neuf – den livsbejaende musikalkomedien «Sister Act».
– Jeg møtte på Abid Raja – han lurte på hvorfor jeg ikke hadde på meg Kongens fortjenstmedalje på den røde løperen, humrer hun.
Som daværende kulturminister, overrasket Raja nemlig Inger Lise med å overrekke den gjeve utmerkelsen under innspillingen av TV-programmet «Hver gang vi møtes» for et par år siden.
– Da svarte jeg at jeg får feste den i kronen til Dronning Fjellrose, ler hun hjertelig, før hun kjapt benytter anledningen til å understreke at det var stor stas både å få utmerkelsen samt å få audiens hos kongen og dronningen på Slottet i etterkant.

Umulig å puste i
Med eller uten fortjenstmedalje – kronen Inger Lise skal bære som Dronning Fjellrose, er uansett et syn for øye.
– Jeg merket da jeg hadde den på under fotograferingen av promoteringsbildene, at den er forholdsvis tung faktisk.
Det er likevel ingenting i forhold til den seks kilo tunge enhjøringsmasken Inger Lise skjulte seg bak da hun var en av de aller første deltakerne i den norske utgaven av braksuksessen «Maskorama» på NRK.
– Den var helt umulig å puste i – duken jeg hadde foran klistret seg mot ansiktet hver gang jeg trakk pusten samtidig som jeg kjente den trykkende vekten av det store enhjøringshodet, humrer hun.
– Men, for all del – det var fryktelig morsomt. Jeg er veldig glad for at jeg var med på det. Ingen av deltakerne visste egentlig helt hva vi gikk til den gang – det var helt nytt. I utgangspunktet takket jeg ja fordi det var koronatider og lite annet som skjedde, så det var spesielt. Jeg hadde ingen anelse om at masken kom til å være så stor for eksempel.

Mange hadde gjettet seg frem til at det var Inger Lise som skjulte seg bak en av maskene i den første sesongen av «Maskorama» på NRK før det ble avslørt.

Avslørt av barnebarna
Heldekkende maske og subtile hint til tross, ble Inger Lise raskt avslørt av både TV-seerne og sine egne. «Enhjørningen» rakk knapt synge før hun ble gjenkjent av barnebarna.
– Barnebarna mine som plutselig begynner å bli store – den yngste er snart 14 år mens de to andre 15 og 16 år – kaller meg «Fammi». Etter den første halve sangen min i «Maskorama», utbrøt den eldste: «Er det Fammi som er i Enhjørningen?». De tok det fort – det gjorde også den faste lydmannen min og egentlig de fleste jeg kjenner. Over halvparten av de som så på, gjettet jo riktig også, men jeg tar det egentlig som et kompliment at man har en stemme folk kjenner igjen, konstaterer den allsidige artisten som ikke er redd for å kaste seg ut i nye utfordringer.
Mens hun i «Maskorama» stilte med en seks kilos maske på scenen, skal det i «Jul i Blåfjell»-oppsetningen spektakulært nok være et seks meter høgt «fjell» på scenen.

Må spørre Maj Britt til råds
Skuespillererfaring har 72-åringen mengder av. I 1974 debuterte hun i filmversjon av Oskar Braatens «Ungen» – og siden har medvirket i flere filmer og en rekke sceneoppsetninger. I senere år har hun blant annet vært å se i hyllestforestillinger til Abba og The Beatles.
– Jeg trives særlig godt med teater med musikk. Jeg liker at man nærmest kan føre en samtale med publikum gjennom det verbale rommet som oppstår. Dette er en teaterrolle der jeg får brukt sangstemmen, så det er midt i blinken.
Det er på sin side første gang hun møter et så ungt publikum som nå.
– Det blir gøy, men det spørs om jeg ikke får be søsteren min om noen gode råd – hun har helt sikkert mye å bidra med der, tenker jeg, smiler Inger Lise. Hun sikter naturlig nok til artistlillesøster, Maj Britt Andersen, som er en av Norges fremste formidlere av barnemusikk.

Den blivende nissedronningen med en fot på den røde løperen ved «Jul i Blåfjell»-plakaten. Forestillingen har premiere 9. november på Chateau Neuf.

– Fint budskap
– For min egen del, er nok Prøysen det nærmeste jeg har kommet musikk for barn på den måten, fortsetter Inger Lise, som påpeker at «Jul i Blåfjell» er en forestilling for hele familien, ikke bare for barna.
Billettene til de totalt 13 forestillingene som spilles frem til 18. desember, går raskt unna.
– Vårt hovedfokus er å skape julestemning og fortelle denne søte historien. Jeg husker jeg synes at julekalenderen var så koselig da den gikk på TV. Seinere har jeg sett «Jul i Blåfjell» en gang på teater i Oslo også, forteller hun.
– Temaene som ligger i bunnen for fortellingen – antirasisme og miljøforurensing – er fortsatt veldig aktuelle den dag i dag. Man skal være mer inkluderende og forsøple mindre. Det synes jeg er et fint budskap.
Selv håper Inger Lise å fremstå som en samlende figur for nissene i Blåfjell når hun inntar scenen som Dronning Fjellrose.

Vil være varm og verdig
– Jeg tenker at hun må være varm og verdig – kanskje også litt filosofisk og åndelig forhåpentligvis. Jeg har ikke funnet helt frem til henne ennå, men det kommer nok ganske fort når vi setter skikkelig i gang med prøveperioden. Den delen av prosessen elsker jeg.
– Når man begynner å samarbeide, lærer man mer og oppdager ting man ikke la merke til på egenhånd. Det er jo en sånn fin gjeng jeg skal spille med her også.
I produksjonen som Over Norge står bak sammen med Starworks og Taran, utgjør Siw Anita Andersen og Håvard Lilleheie radarparet «Mamsen & Lillegutt», Anders Hatlo spiller kloke «Erke», Ane Eikemo blir «Turte» og Kevin Haugan «Tvilling» – sistnevnte var for øvrig å se i NRKs julekalender «Snøfall» i 2016, som nå er i gang med innspillingen av en oppfølger.
– Jeg gleder meg virkelig, stråler Inger Lise.

Desemberbarn til tross, liker ikke Inger Lise vinteren så godt, men julen er hun glad i. Nå ser hun frem til å innta Blåfjell som Dronning Fjellrose og spre julestemning til folket.

Roligere førjulstid i år
Den nye nissedronningen – desemberbarn til tross – er ikke veldig begeistret for den hvite årstiden.
– Jeg er mest glad i sommeren, og ikke så veldig glad i vinteren egentlig. Når det er sagt, er jeg glad for at julen er på vinteren, så man har noe å se frem til i mørke tider.
Mens de fleste ville tenke at det med en hovedrolle i en oppsetning som skal spre julestemning til mang en familie, kan bli knapt med tid til juleforberedelser hjemme, føler 72-åringen seg på sin side langt mer avslappet enn i fjor.
Da steppet hun på kort varsel inn som supererstatter for Tine Thing Helseth i «Vår jul» og ble med Maria Arredondo, Torstein Sødal, Christian Ingebrigtsen og Gaute Ormåsen på juleturné med intet mindre enn femti konserter.
– Det var fullt kjør med to konserter om dagen så godt som hver dag i én måned, man rakk ingenting annet, og vi var ikke hjemme igjen før 22. desember. Det var slitsomt, men moro. De spurte meg om jeg ville være med i år også, men så takket jeg ja til dette for å prøve noe nytt.

Bestemt barn
Nysgjerrigheten har trigget Inger Lise helt fra hun var liten av.
– Jeg kan faktisk huske at jeg som åtte–niåring tenkte: «Det kan jeg ikke – dette vil jeg!», sier hun ettertenksomt.
For den musikkglade ungjenta fra Lena på Toten var med det veien videre lagt. Allerede som 17-åring flyttet hun hjemmefra. Et par år senere fikk hun sitt store gjennombrudd med «Fru Johnsen» og Jahn Teigen-duetten «Romeo og Julie». Siden har det gått slag i slag.
– Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20 år gammel. Vi var musikere begge to, så når den ene var på jobb, var den andre hjemme med barn. Jeg jobbet veldig mye da barna var små, men takket være hjelpsomme besteforeldre, gikk det fint, sier Inger Lise som har to voksne sønner med Terje Rypdal, som hun var gift med frem til 1985.
– Det var en tid jeg trodde jeg skulle gi meg som artist faktisk. Jeg tenkte: «Hva er det jeg ikke har prøvd nå liksom. Jeg gidder ikke mer» – og hadde avfunnet meg med det. Da jobbet jeg som treningslærer og med engrossalg og markedsføring av hudpleie, men det gikk ikke ett år engang før jeg ble tilbudt rollen som Édith Piaf. Den klarte jeg ikke si nei til, så jeg ble på en måte revet inn i bransjen igjen da den rette rollen bød seg, så «før og etter Piaf» står som en skillelinje for meg i min karriere.
Inger Lise levendegjorde Piaf gjennom forestillingen om den franske sangerinnens liv først på Chateau Neuf, og deretter på turné med Riksteateret over flere år.

– Aldri stoppet meg selv
– Jeg har hatt et veldig langt artistliv som begynte kraftig, hum­rer 72-åringen med henvisning til «skandalelåten» «Fru Johnsen» som sendte sjokkbølger ut i visse kretser.
– Det startet med soul og norsk pop, før det også etter hvert ble både teater, film og revy samtidig som jeg turnerte med musikken. Etter hvert ble det både et par egne show og andre sceneshow. Spennet er stort, men det har vært naturlig på mange måter, mener artisten selv.
Nysgjerrig og utforskende av natur, har det ganske enkelt blitt sånn:
– Det er viktig å være uredd. Det har gjort at jeg aldri har stoppet meg selv – og alltid har turt å utfordre meg selv. Hvis du bare skal «safe» og gjøre det du føler du kan, kommer du ingen vei. Jeg er glad for at jeg har hatt den iboende nysgjerrigheten og ureddheten, avslutter Inger Lise med et lunt smil og «Blåfjell» i sikte.○

Tekst Ingri Valen Egeland  Foto Ingri Valen Egeland, Petter R. Iversen, Julia Marie Naglestad og Fredrik Arff

Les mer i høstmagasinet her: