Helsebringende kulturskatt

Landets eldste svømmehall har reist seg som en Fugl Phønix fra asken.
Mange års kommunalt forfall er omsider snudd til badeglede og estetisk nytelse
av den vakre arkitekturen og interiøret fra 1920. En forvandling verdig et unikt
bygg som fyller 100 år neste år.

Bisaalit! Navnet Bislett skriver seg fra gårdsløkken Bislet, som stammer fra 1600-tallets «Bisaalit»( betyr «bli litt»), etter alt å dømme et gammelt bevertningssted som lå ved den gamle landeveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner. I 1898 ble eiendommen kjøpt av kommunen, som senere anla Bislet Stadion her. Løkkebygningen ble revet da byggearbeidene for Bislet Bad startet. Badet ble oppført for Kristiania kommune i perioden 1917–1920 og det var arkitekt Harald Aars som fikk det ærefulle oppdraget. Aars tegnet bygget i stilen nordisk nybarokk. I årene 1920–1940 fungerte Aars som Oslos egen byarkitekt. Etter at Oslo kommune gjennom en årrekke hadde latt anlegget forfalle, ble badet i 2005 kjøpt av Thongård AS og pusset opp. I dag fremstår bygningen i all sin fordums prakt som svømmehall og treningssenter.

Livskraft og badekultur
På plassen foran vakre og ærverdige Bislet Bad står det en litt glemt skulptur som på mange måter symboliserer de offentlige badenes historie og betydning helt fra de første badene begynte å dukke opp på slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Mannen med håndkleet utstråler stolthet over egen kraft og styrke, med badet og dets helsebringende gleder som bakteppe. Skulpturen heter Efter badet og er utført av billedhuggeren Anders Svor (1864 –1929), hvis talent kom i skyggen av den dominerende Gustav Vigeland på 1920-tallet. Skulpturen vitner tydelig om inspirasjon fra vitalismen, en retning der magisk livskraft, natur og sunnhet står i sentrum. Vitalismen definerte perioden i Edvard Munchs kunstproduksjon fra 1900-1930. Vel hundre år etter badet og skulpturens innvielse 1. november 1920 er vi vitne til at helse- og badekulturen opplever en renessanse.

Et renhetens tempel
Bislet Bad og skulpturen ble fredet av Riksantikvaren 2011.
– Med fredningen av Bislet Bad blir et viktig stykke av Oslos historie tatt vare på. Det handler om trangboddhet og folkehelse, om stor arkitektur og Norges aller første svømmehall, sa riksantikvar Jørn Holme i forbindelse med fredningen.
Da anlegget åpnet i 1920 skilte det seg ut som et av de mest ambisiøse og avanserte i Norden. Opprinnelig ble Oslos bad etablert for å gi de trangbodde og baderomsløse innbyggerne en mulighet til å bedre sin hygiene. Få hadde innlagt vann i mellomkrigstiden og «folkebadene» ble et viktig forebyggende tiltak mot sykdommer som tuberkulose. I takt med at boligstandarden hevet seg noe i forhold til de usle og kummerlige forholdene som preget Kristianias boliger på 1800-tallet, fikk badene en ekstra funksjon: Svømmeopplæring, trening og mosjon. Fra badenes aller første funksjon som hygieneleverandør går den røde tråd frem til dagens rolle som rekreasjonsarena: Vannets rensende og helsebringende kraft.?

1. Skulpturen med håndkleet utstråler stolthet over egen kraft og styrke, med badet og dets helsebringende gleder som bakteppe.

2. Fra åpningsdagen 1. november 1920. Anlegget ble fullført i en sammenhengende byggeperiode på 4 1/2 år.

Tekst Elin Kvandal Foto: Oslo byarkiv

Les magasinet her: