LOADING

skriv for å søke

To stuer og et gravkammer

aktiviteter bogstadpuls

To stuer og et gravkammer

Jon Annar Berntsen 3 months ago

Velkommen inn Gustav Vigelands leilighet – akkurat slik den var da han forlot denne verden for 76 år siden. Dette er et kunstnerhjem av rang, og det har selvsagt sitt eget, unike gravkammer i det høye tårnet.

Vigelandsparken tar pusten fra deg, men et steinkast unna ligger et av Norges aller vakreste steder; Vigeland-museet. Her kommer du rett inn i sjelen til en av Norges aller største kunstnere gjennom tiden – og inntrykkene her er kanskje større enn det du har opplevd i parken utendørs.
Vigelandsparken imponerer med sin storhet og sin kompleksitet. Her er det drama, følelser og historier nok til utallige liv. Men parken representerer muligens noe mer fysisk, de realiserte drømmene og et «allemannseie».
I mot­setning kan Vigeland-museet re­pre­­sen­tere Gustav Vigelands hjerte, tan­ker og følelser – helt rått, intimt og nakent. Det var her han arbeidet og levde de siste 20 årene av sitt liv. Å gå inn i de enorme hallene som er fulle av skulpturer i gips er som å gå i tankene og drømmene hans. Her kan vi oppleve hans visjoner, se alt som ble noe av – og ikke ble noe av, ane tankene hans og nesten høre et hjerte som aldri helt slutter å banke.
Kunstnerens sjel lever videre her. Leiligheten hans ligger i toppetasjen og står som da han forlot den. I tårnrommet står urnen hans – selvfølgelig designet av Vigeland selv. Veggene i det runde tårnrommet er dekorert med små gipsrelieffer. Men de slutter plutselig. Gustav Vigeland rakk aldri å bli ferdig med å dekorere veggene i gravkammeret sitt. Lillebroren Emanuel Vigeland, som også etablerte seg som kunster i Kristiania, har et mausoleum på Slemmestad der han ligger til evig hvile. Gustav Vigeland kuttet kontakten med lillebroren fordi han mente Emanuel stjal flere av ideene hans. Han var muligens inne på noe.

Spesiell atmosfære
Mens Vigelandsparken er Norges største turistattraksjon med mer én million besøkende i året, er det 30.000 som besøker Vigeland-museet. Bygningen ligger ved siden av skulpturparken og fungerte som Vigelands atelier og hjem fra 1923 til han døde i 1943. Han inngikk en avtale med Oslo kommune om at kommunen skulle ta over og forvalte hans livsverk etter hans død. Til gjengjeld skulle han få bygningen til disposisjon resten av sitt liv. På dette tidspunktet var Gustav Vigeland en av Norges mektigste kunstnere og kunne sannsynligvis be om hva som helst.
Ingenting i museet er tilfeldig; Vigeland samarbeidet med arkitekt Lorentz Ree om å lage en bygning som kunne fungere som atelier for hans enorme produksjon – og som museum etter hans tid. Lyset faller inn gjennom store vegg- og takvinduer på den mest perfekte og behagelige måte for en kunstner. Det ligger magi og kraft i lyset som i dag er med på å skape en helt spesiell atmosfære i Vigeland-museet. Samlingen inneholder 1600 skulpturer, 12.000 tegninger, 400 tresnitt – og leiligheten på 300 kvadratmeter i 3. etasje.
– I Vigeland-museet kan du oppleve nesten hele Vigelands produksjon. Du kan følge utviklingen i hans kunst fra de magre og langstrakte figurene på 1890-tallet til de mer monumentale arbeidene vi kjenner fra Vigelandsparken. Du kan også oppleve mange av hans portretter og monumenter, som var de arbeidene han først ble kjent for. I museet kan du lære mer om hvordan skulpturene ble til – selve arbeidsprosessen, sier konservator og kunsthistoriker ved museet, Guri Skuggen.

Et kunstnerhjem med sjel og disiplin
For å komme til Gustav Vigelands leilighet må vi snike oss opp en lang, smal trapp. På toppen ønskes vi velkommen av et flott lys som renner inn gjennom et rundt, smijernsdekorert vindu høyt oppunder taket. I hallen henger fremdeles Vigelands frakk, hatt og skjerf. Stokken står i hjørnet.
Vigeland hadde to stuer: Den staslige langstuen og den mer hjemmekoselige hjørnestuen. Langstuen ble sannsynligvis ikke brukt til daglig. Veggene er eksklusivt dekorert med blå pasteller som Vigeland omhyggelig hadde laget spesielt til rommet. Dette var et stort og tidskrevende prosjekt som aldri ble fullført, men skissene pryder fremdeles veggene. Denne stuen ble brukt når Vigeland hadde storslagent besøk. Her kunne gjestene slappe av i gode stoler og beundre kunsten på veggen. Kanskje de undret seg over gotisk interiør i smijern som Vigeland selv hadde designet, eller tepper og løpere i symmetriske og fantasifulle mønstre.
Den mindre og mer hverdagslige hjørnestuen er preget av både symmetri, personlighet og stor bevissthet rundt interiøret. Ingenting ser ut til å være tilfeldig plassert. Fargene i leiligheten er utsøkte, duse og står i kontrast til hverandre. Samtidig utgjør de en vakker og harmonisk palett med impulser fra naturen.
Teppet på gulvet har et mønster som skaper assosiasjoner til Frognerparken sett ovenfra. Gjenstander i smijern, som lysestaker og lamper, er gotiske, stilrene og fantasifulle. Mange av de heklede dukene, broderiene, vevde løperne og teppene er utført av Vigelands første samboer, Inga Syversen. Ingerid, hans andre kone som han delte Frogner-leiligheten med, har vevd de fleste putene. Håndverket gir uttrykk for både personlighet og orden.
– Gustav Vigelands personlighet speiler seg i interiøret. Her ser vi en streng orden, men også en leken varme, sier museumsleder Jarle Strømodden.
Varmen og lekenheten kan vi se i fargene på vegger og i kreative mønstre på forskjellige utsmykkingsobjekter.
– Selv om Vigeland jobbet beinhardt, levde han et rolig liv. Han var en kompleks mann. Varm, øm og grenseløs, samtidig som han var klar, tydelig og fullstendig kompromissløs. Vigeland kunne være langsint og hadde ikke så mange nære venner. I løp av livet avskrev ham kontakten med mange nære personer, blant annet sine to barn, sin lillebror og flere kolleger.
Konservator Guri Skuggen forteller at billedhuggeren hadde stor tro på seg selv som kunstner, men han likte ikke oppmerksomhet.
– Han hadde ikke noe behov for å vise seg frem, og var aldri til stede når skulpturene hans ble avduket. Jeg synes også posisjonen hans i samtiden er spennende. I mange år var han den ene store billedhuggeren i Norge. Han var venn med Sigbjørn Obstfelder, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun. Mange av disse vennskapene ble formet i forbindelse med at Vigeland modellerte byster av viktige personer i norsk kulturliv, forteller hun.

Vigelands biblioteket
Gustav Vigeland hadde et fasjonabelt bibliotek med 5000 bøker og 2500 tidsskrifter. Bøkene omfavnet alle hans interesser, som filosofi, eventyr, biografier, reiseskildringer, hagebøker, religion, mytologi, historie og skjønnlitteratur som Shakespeare og Dante. Midt i biblioteket ruvet hans skrivebord som innhold utallige personlige rekvisitter: sneglehus, linjal, nøkler, portretter, brev, tegninger, viskelær, kvister, spiker, briller og en nyspisset blyant klar til bruk. Lærstolen i front gir inntrykk av velstand og makt. I biblioteket befinner det seg også en grammofonplate, en lenestol som innbyr til avslapping og et delikat kaffeservise. Rommet oser av varme, kjærlighet og tilhørighet. Kanskje dette var Gustav Vigelands yndlingsrom?

Vigelands soverom
Soverommet kan gi et annet inntrykk: Minimalistisk og vemodig. Kanskje først og fremst fordi et soverom er så personlig. Her er man på sitt mest private og sårbare. Det er en spesiell opplevelse å komme inn i andre menneskers soverom. Vi vet mye om kunstneren Gustav Vigeland, men her kan vi ane noen hemmeligheter. Han sov alene i en liten seng de siste årene av sitt liv. Ingerid hadde forlatt ham fire år tidligere. En trøst kan være at om det sov to sammen her de siste årene, så lå de tett sammen. Men en sterk tvil om akkurat det står liksom og ruver i utgangsdøren.

Å se kunstnerens sko ved sengekanten, pysj pent brettet sammen og kunstnerskjorte hengende klar på skapet, gir et sterkt inntrykk av det levde liv. Den spinkle sengen med det stive sengeteppet, omhyggelig og symmetrisk heklet, har sterk symbolverdi som hver enkelt bare kan gjette seg til. Likeså den lille, tomme stolen ved siden av sengen. Menneskets forgjengelighet kommer skyllende – og kanskje er det nettopp derfor Vigelands kunstnerhjem oppleves så sterkt.◻

Vigelands kunstnerliv
Gustav Vigeland ble født i Mandal i 1869. Faren var møbelsnekker og Gustav ble raskt engasjert i farens arbeid. Gustav var mye borte fra skolen på grunn av sykdom, men fikk til gjengjeld utfolde seg i farens verksted. Det ble raskt lagt merke til at gutten var begavet. Allerede som niåring laget han bemerkelsesverdige figurer av tre. Gustav fullførte aldri folkeskolen men fikk gå i lære hos noen av landets beste treskjærere. I 1888 ble han sagt opp hos sin læremester i Kristiania – mange så på den unge mannen som en for sterk konkurrent. Vigeland var uteligger en kort periode, men ble tatt inn i varmen av billedhugger Brynjulf Bergslien som så den unge kunstnerens kvaliteter. Gustav Vigeland fikk støtte og hjelp en kort periode, før han debuterte på Høstutstillingen i 1889. Etter dette jobbet Gustav med egne prosjekter, og ble i 1892 ansett som en etablert kunstner da han deltok på Høstutstillingen for andre gang.
I 1901 begynte Vigeland å skisse det som i dag er Vigelandsparken. Først i 1947 ble vannet skrudd på i den enorme fontenen i skulpturparken på Frogner. I 1950 var de fleste skulpturene på plass i anlegget. Allerede i 1934 ga Gustav Vigeland klart uttrykk for at han ikke ville at noen andre kunstnere skulle jobbe videre i Vigelandsparken etter hans død.

Vigelandjubileet 2019
– I år er det 150 år siden Gustav Vigeland ble født, og dette markerer Vigeland-
museet med en helt unik utstilling, «Paralleller. Gustav Vigeland og hans samtidige», som åpner 12. april. Sammen med Vigelands kunst kan du se andre kunstnere fra hans tid; Antonie Louis Barye (1795–1875), Constantin Meunier (1831–1905), Auguste Rodin (1840–1917), Aristide Maillol (1861–1944), Antoine Bourdelle (1861–1929) og Gustav Vigeland (1869–1943).
Arbeider til utstillingen er innlånt fra Musée Rodin, Musée d’Orsay og Musée Bourdelle i Paris, Ny Carlsberg Glyptotek i København, Nasjonalmuseet for Kunst, arkitektur og design, KODE i Bergen, samt private samlinger i Norge.
– En vandreutstilling vil bli vist nasjonalt i to år, og har fått navnet «Angsten står i sofaen». Det skal vises 21 skulpturer som ble laget av Vigeland på 1890-tallet. Den unge Vigeland var spesielt opptatt av angst, ensomhet og utenforskap – temaer som er brennaktuelle den dag i dag.
– 22. juni 2019 arrangeres det en storslagen fest i Vigelandsparken. Det blir spennende aktiviteter for hele familien.
– 23. og 24. mai arrangeres Vigeland-seminar i samarbeid med Universitetet i Oslo. Dette er et forskningsseminar og alle interesserte kan kjøpe billetter.
– I Vigeland-museet holdes flere foredrag om kunstnerens liv og virke. Et av foredragene tar for seg «Vigeland og hans kvinner».

1. I langstuen ble besøkende tatt godt vare på.

2. Vigeland var
en kompleks per­son, både øm og fantastfull, tydelig og kompromissløs.

3. Soverommet inneholder mange symbolske objekter man kan undre seg over.

4. Skatollet er pry­­det av Vige-lands egen design: eventyrlige og kraft fulle lysestaker i smijern. På veggen henger hans egne pasteller preget av vill sørlandsnatur.

6. Vigelands boksamling består av 5000 bøker.

5. Dette er en treskjæring som Gustav Vigeland laget da han var mellom 9 og 12 år gammel.

Tekst Eli Lund Foto Eli Lund og Inga Syversen/Vigeland-museet

Les mer i magasinet her: