Sjøgress danner basen for glitterdryss i badekaret, havplast blir til brilleinnfatninger og utbrukte klær gir spiren til de lekreste gourmetretter – kretsløpstankegang og bærekraft står på dagsordenen hos flere bedrifter i Bogstadveien og dens tilknyttede gater.

FN har gjennom sine bærekraftmål utarbeidet en plan for hvordan verdenssamfunnet i fellesskap skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stanse klimaendringene innen 2030.
Godt inne i året der Oslo av Europakommisjonen er utnevnt til å være europeisk miljøhovedstad for 2019, blåser det allerede en grønn vind over hovedstaden – og handlegatene på Majorstuen er intet unntak.

Har gitt seg selv tidsfrist
– Vi må i større grad se en endeløsning for produktene vi tilvirker, konstaterer Josef Nyström Baksaas, norsk driftssjef for det svenske sportsklesmerket HOUDINI, som har sin eneste butikk utenfor Sverige i Hegdehaugsveien. Selskapet har satt som mål at alle produkter skal fremstilles av enten resirkulert eller biologisk nedbrytbart materiale innen 2022. Driftssjefen påpeker at målet på ingen måte er enkelt og at det blant annet innebærer at klesprodusenten må fase ut velfungerende modeller fra sitt sortiment. Houdini er likevel allerede på god vei til å nå målet. Denne våren lanserte de sin første helt resirkulerbare og nedbrytbare kolleksjon.
– Klesindustrien er i rask endring. Det har skjedd mye bare på fem år. Tidligere kunne jeg oppleve at innkjøpere var likegyldige når du fortalte at klærne var laget av resirkulert fiber – nå etterspør de det. Til nå har vi nesten vært for små til å gjøre en forskjell, men vi håper å kunne skape ringvirkninger slik at vi både inspirerer andre til å endre måten de driver på og samtidig utvikler bransjen i en slik retning at alle er nødt til å henge med på utviklingen.
Houdini er opptatt av å gjøre et plaggs levetid lengst mulig. I butikken i Hegdehaugsveien har både klær til utleie og brukte og utgåtte modeller til en billigere penge fått plass på egne stativer. Her kan man også levere inn gamle plagg for å få dem resirkulert på rett vis.
– Når vi bruker syntetiske materialer, kjøper vi så mye som mulig resirkulert. Vi er dessuten opptatt av å holde plaggene så rene at vi kan resirkulere dem for å lage nye produkter. Naturmaterialene vi benytter oss av, blander vi bare sammen med andre naturfibre, slik at plaggene blir biologisk nedbrytbare. I høst åpnet Houdini, i samarbeid med Rosendals Trädgård, verdens første kompost for utbrukte klær i Stockholm. Vi har bevist at det går an å «spise» gamle sportsklær gjennom The Houdini Menu, der kokken Sebastian Thuresson lagde gourmetmiddag av grønnsaker dyrket frem av gamle Houdini-plagg, sier driftssjefen.

Fra miljøproblem til ny ressurs
Mens Houdini komposterer klær, sørger SYNSAM med den nye brillelinjen fra sitt eget merke Fellepini, i sam­arbeid med Sea2see, for å skape noe verdifullt av plastavfall som har havnet der det ikke skal – i havet. Innfatningene er nemlig i sin helhet laget av plast som fiskebåter plukker opp i tonnevis fra Middelhavet hvert år.
– Vi prøver dessuten å gjøre kundene bevisste på at linser ikke skal kastes i toalettet, forteller optiker Ingrid Røren og kunderådgiver Donna Jones ved Synsam Majorstuen.
Havner kontaktlinser, som oftest består av silikon- og plastmaterialer, i kloakken, rives de fra hverandre i renseanleggene og danner mindre partikler, såkalt mikroplast, ifølge forskning lagt frem ved Arizona State University i fjor. Sannsynligheten er da stor for at enkelte av disse partiklene fortsetter videre ut i havet og tas opp i næringskjeden ved at for eksempel fisk forveksler de små plastbitene med mat. Denne mikroplasten, som oftest ikke engang er synlig for øyet, kan igjen knytte til seg miljøgifter, som da også tas opp i næringskjeden, og slik kan ende opp på middagstallerkenen til sjømatspisende mennesker.

Sjøgress gir glitrende løsning
Mikroplast blir også produsert for bruk i diverse kosmetikk og hygiene- og hudpleieprodukter, enten det er i glitrende sminke, skrubb eller tannkrem.
Butikksjef Britt Bergman i LUSH Bogstadveien holder frem en velduftende badebombe i form av et gullglitrende egg. Fremfor plastglitter med partikler som potensielt kan skade marint dyre- og planteliv, bruker den britiske kjeden – som unngår dyretesting og har spesialisert seg på håndlaget, emballasjefri, vegetarisk og vegansk kosmetikk – heller ingredienser fra havet i basen til sitt glitter. Derfor er prosessert sjøgress blant bestanddelene.
– Kundene leser seg opp, de vet mer og forventer mer, påpeker Bergman. Jannicke Engebretsen er fast kunde og svinger innom butikken i Bogstadveien etter en halvannen mil lang tur i Marka for å finne det lille ekstra til det beroligende badet hun skal ta når hun kommer hjem.
– Jeg er opptatt av naturlige ingredienser og liker å vite hva jeg faktisk kjøper. Hos Lush føler jeg at jeg får gode og betryggende svar. Jeg er selv hudpleier og har blant annet brukt de ferske maskene deres i behandling, forteller hun.
– Maskene er det ferskeste vi har. De lages på et kjøkken i Oslo hver uke, sier butikksjefen. Ferskvaren fylles i plastbokser, som Lush har en egen panteordning for, slik at de kan resirkuleres og brukes igjen.

Økologisk tannkrem på pinne
Også innehaveren av GREEN SPIRIT CONSEPT STORE i Holtegata, Ingunn Mathisen, er opptatt av at produktene hun fører skal etterlate minst mulig avfall. I den økologiske og veganske skjønnhetsforretningen, som startet som nettbutikk, har flere produkter emballasje som er både refillbar og resirkulerbar. Andre produkter man ellers gjerne finner i flytende form i plastemballasje, selges i fast form, som sjampo, ansiktsrens og barberkrem i såpestykkeformat og tannkrem på trepinne.
– Jeg er nøye på at produktene skal være frie for miljøgifter og verken inneholde stoffer eller være fremstilt på et vis som kan påvirke mennesker, dyr eller miljø negativt. Vi studerer ingredienslistene med lupe for å sjekke om produktene holder vår standard. Hvis ikke, får de ikke plass hos oss, sier Green Spirit-gründeren. Mathisen oppfordrer alle til å ta en gjennomgang av sminke- og hudpleieproduktene i toalettmappen for å se på hva produktene man bruker faktisk inneholder. På nyåret inviterte Green Spirit kundene til å bytte ut konvensjonelle kosmetikkprodukter med økologiske alternativ gjennom henholdsvis «Detox Your Makeup Bag»-event og #bærekraftigbeautychallenge2019.
For å hindre at utgåtte varer og varer som er blitt skadet i frakt går i søpla, har Green Spirit Consept Store siden nyttår benyttet seg av matsvinnappen Too Good To Go.

Boller, beger og bestikk rett i matavfallet
Serveringsstedet LETT i Bogstadveien bruker også Too Good To Go og legger ut mat til en billig penge gjennom appen, om de skulle ha noe til overs. De prøver imidlertid å begrense matoverskuddet – og plastavfallet. Mesteparten av deres engangsservise, som til forveksling ser ut som plast, er nemlig plantebasert og kan kastes rett i matavfallet.
– Vi forsøker å gjøre kundene oppmerksomme på dette og har også vår egen miljøstasjon for kildesortering sentralt plassert i lokalet, forteller avdelingssjef for Lett Majorstuen, Frida Løgevik Helgesen.
– Menyen vår er i stor grad vegetarbasert. Vi lager falafel, steker beter og baker sellerirot for å kunne gi fylde til salatene. Nylig begynte vi også med VegMe, som er en vegansk kjøttetterligning, laget av GMO-fritt soyaprotein dyrket i Europa.

Gammelt låvegulv som interiør
I midten av mars åpnet EL CAMINO i Bogstadveien. I likhet med Lett, bruker den nyåpnede meksikanske restauranten boller og bestikk som er biologisk nedbrytbart.
– Av det som ikke er autentiske råvarer fra Mexico, prøver vi så langt det lar seg gjøre å bruke kortreiste råvarer, forteller medeier Magnus Berner. Det er imidlertid ikke bare maten som er kortreist i restauranten. Veggkledning og benkeplater er hentet fra gamle låver og disken laget av en kassert, oppkuttet container, kan Ole Rosén-Lystrup i drivved.no, som lager interiør av gamle gjenbruksmaterialer, opplyse.
– Gjenbruk og bærekraft står sentralt i El Camino-konseptet og var viktig for oss å ta hensyn til da vi begynte å designe restauranten. Byggematerialer har et stort miljøavtrykk. Fremfor bare å tilføre nye materialer har vi derfor latt mange av overflatene og materialene som fantes etter tidligere ombygginger i lokalet komme frem i lyset, forteller Hans Christian Elverhøi Thomassen i Riss Interiørarkitekter.

Norsk design som nisje
Nisjeforretningen PUR NORSK i Industrigata selger bare norsk design.
– Alt vi selger er norskdesignet, en stor andel også norskprodusert, forteller Marianne Lien som driver møbelbutikken og nettbutikken med samme navn, sammen med mannen Lasse Altern Halvorsen. Pur Norsk har også designet sin egen møbelserie, Abel-system. Hyllesystemet som tilpasses etter kundens behov, mottok «Merket for god design» i 2014 og er blant annet å se i «Wenches kjøkken» på God Morgen Norge på TV2.
– Alle møbler lages på bestilling og er kortreiste kvalitetsprodukter. Naturmaterialer og godt håndverk varer lenge og trenger ikke å byttes ut. Det er bærekraftig når møbler kan gå til neste generasjon, sier Lien.

Gammel kjenning i ny drakt
Det danske designfirmaet WARM NORDIC, som i midten av juni åpner sin egen flaggskipbutikk i Kählers tidligere lokaler i Hegdehaugsveien, er også opptatt av å bygge broer mellom fortid og nåtid – med tradisjon og fornyelse hånd i hånd.
Da tre av den danske møbeldesigneren Hans Olsens originale design fra 50-tallet skulle løftes frem i lyset i ny drakt, i forbindelse med hundreårsdagen for hans fødsel i år, ble bruk av bærekraftige materialer et naturlig fokus. Treverket i sofa og stoler er FSC-sertifisert. Merkeordningen stiller krav til at skogsdriften er kontrollert, ikke fører til avskoging og tar hensyn til lokalbefolkningen. Tekstilene er spesialutviklet av danske Kvadrat, og stoffene Re-wool og Merit by Maharam består av henholdsvis 45 prosent gjenbruksull og 76 prosent resirkulert polyester.
– Det ligger mye god lærdom i hvordan Hans Olsen og hans samtidige designere kombinerte komfort, funksjonalisme og estetikk i møbler som var laget for å holde et helt liv. Det er noe vi må ta med oss inn i fremtiden, sier butikksjef Hanne Hokstad Pedersen. Hun påpeker at Warm Nordic også har nye, spennende designere med seg på laget.
– Norske Sara Wright Polmar står bak sofabordet «Secant» som produseres av norsk granitt. Mye av det vi har er kortreist og produseres i Europa.

Kjøper lamper på «loppis»
Eier og driver av MAJORSTUEN ELEKTRISKE, Bente-Lill Viste, opplever en økende grad av bevissthet rundt bærekraft hos dem som oppsøker lampebutikken hennes i Kirkeveien.
– De siste tre årene har det vært en enorm vekst av unge kunder med tydelige visjoner om miljø, som kommer innom med gamle lamper de har kjøpt på loppemarked, som de ønsker å sette i stand eller oppgradere til dagens standard. Det er to av oss som reparerer i butikken. Begge har nok arbeid til å sitte hele dagen på verkstedet, så det finnes helt klart et behov, forteller hun. Lampebutikkinnehaveren reiser selv rundt på bruktmarkeder i blant annet Frankrike og USA og følger aktivt med på auksjoner for å finne krystallysekroner, lamper i art deco-stil og andre vintagegjenstander som hun kan selge i butikken. Viste setter sin stolthet i å ta vare på tradisjonen etter fru Glestad som grunnla forretningen på 1920-tallet, med fokus på reparasjon og gjenbruk.
– Jeg så lamper som stakk opp av søppelcontainere oftere før, så det har nok blitt en større bevissthet rundt det å ta vare på gamle lamper. Det krever mye ressurser å fremstille nye lamper, så det er vi veldig glade for.

Resirkulerte metaller og konfliktfrie diamanter
Verdifullt og kostbart materiale går også med i produksjonen av smykker hos det tradisjonsrike gullsmedfirmaet DAVID-ANDERSEN, som har egen avdeling i Bogstadveien.
– Med tanke på metallene vi bruker, vil jeg si at vår bransje er svært bærekraftig. Våre gull- og sølvprodukter er i all hovedsak fremstilt av henholdsvis resirkulert gull og sølv, opplyser Stine Baust Røgeberg ved gullsmedfirmaets hovedkontor.
– David-Andersen produserer smykker i eget verksted i Oslo. En stor del av diamantsmykkene vi selger er norskproduserte. Alle diamanter som selges hos David-Andersen er for øvrig Kimberley-sertifiserte gjennom FN. Vi kan derfor garantere at vi kun selger konfliktfrie diamanter, sier hun videre.

Respekt for ressursene
Hos det franske tehuset PALAIS DES THÉS, som har butikk i Bogstadveien, er den importerte teen som har sin opprinnelse langt fra nordlige breddegrader, sikret gjennom varemerket SafeTea, inspisert i henhold til EUs reguleringer rundt bruk av plantevernmidler. Øvrige tesorter er økologisk sertifiserte. For å kompensere for flyfrakt med tilhørende utslipp, kjøper firmaet klimakvoter.
– Teen kommer pakket i kraftpapir og tas over i lufttette bokser. Slik unngår vi både svinn og at teen taper seg. Vi selger også mindre metallbokser som kundene kan oppbevare sin te i, samt nedbrytbare tefiltre, forteller Maria Økter. Den daglige lederen for Palais des Thés i Norge mener det er viktig å ha respekt for ressursene og arbeidet som ligger bak varene.
– At gode arbeidsforhold for arbeiderne i tehagene står øverst på vår agenda, reflekteres i prisene våre. Det er imidlertid noe jeg både tror og håper våre kunder ser verdien av, avslutter hun.◻

1. Houdini benytter seg av resirkulert og nedbrytbart materiale i fremstillingen av sports- og friluftsklær til hele familien.

2. Driftssjef i Norge, Josef Nyström Baksaas, i Houdinis butikk i Hegdehaugsveien, der det er mulig å leie og kjøpe både nye og brukte Houdini-klær.

3. Kunderådgiver Donna Jones (t.v.) og optiker Ingrid Røren ved Synsam Majorstuen studerer de nyankomne brilleinnfatningene av havplast fra
Fellepini.

4. Butikksjef Britt Bergman (t.v.) forteller Jannicke Engebretsen, som er fast kunde, om innholdet i en av Lush sine såkalte badebomber.

5. Frida Løgevik Helgesen demonstrer hvordan embal­lasjen kan kastes rett i matavfallet på deres egen lille gjenvinningsstasjon på Lett Majorstuen.

6. Butikksjef Linda Skålenget (t.v.) og innehaver Ingunn Mathisen går i bresjen for grønn skjønnhet i Green Spirit Consept Store i Holtegata. På bordet foran dem står sminke fra merket Zao som er refillbar og pakket i bambusemballasje.

7. På nyåpnede El Camino i Bogstadveien har gamle overflater fått komme frem i lyset og gjenbruksmaterialer blitt brukt til både veggkledning og møbler.

8. Nisjebutikken Pur Norsk i Industrigata selger utelukkende norsk design.

9. «Fried Egg» er blant Hans Olsens designklassikere som Warm Nordic har relansert i bærekraftige materialer.

10. Bente-Lill Viste på Majorstuen Elektriske holder frem en lampe hun selv har designet og laget lampeskjermen til.

11. Tesortene opp­bevares separat i lufttette bokser på Palais des Thés for å unngå svinn og at teen taper seg.

12. Blåveissmykke fra David-Andersens Flora-serie, laget og emaljert i Oslo.

Tekst Ingri Valen Egeland
Foto Ingri Valen Egeland, Houdini Sportswear, Riss Interiørarkitekter, Warm Nordic, Majorstuen Elektriske og David-Andersen

Les mer i sommermagasinet her: