Utformingen av Slottsparken foregikk parallelt med oppføringen av Slottet over en 25-årsperiode. Parken ligger på eldre tiders byløkker og landsteder. 29. oktober 1822 besluttet Stortinget at det skulle oppføres en kongebolig i Norges hovedstad. I 1823 ble det i et innlegg i Morgenbladet foreslått å oppføre kongeboligen på Bellevuehøyden.

Slottet og parken lå på 1820-tallet et stykke utenfor byen og «bellevue» (belle – vakker, vue – syn) betyr «vakker utsikt», altså høyden med den vakre utsikten. I august 1823 ble brigadeauditør Hans Ditlev Frants Linstow (1787-1851) knyttet til Kommisjonen for Kongeboligens Oppførelse, og året etter gikk startskuddet for grunnarbeidene. 1. oktober 1825 blir grunnsteinen til selve boligen lagt ned av kong Karl Johan under en høytidelig seremoni på det som i dag er kjent som Slottsplassen.

Eldste trær fra 1700-tallspark

Landsteder og byløkker som befant seg i området ble kjøpt opp for å skaffe tomter til kongeboligen og parken. Løkken Sommerro ble tilføyd i 1840, etter å ha vært privat park siden 1751, og er i dag en del av Dronningparken.

I Sommerro-løkken hadde borgermester Christian Henrik Støedt opparbeidet en rokokkohage rundt landstedet Sommerro. Høydedragene Abelhaugen og Nisseberget kom til i 1845.

Abelhaugen og Nisseberget var opprinnelig et sammenhengende høydedrag tilhørende Marielyst løkke. De var eid av generalauditør Christopher Anker Bergh, som døde i 1825. Det ble da mulig å kjøpe Marielyst. Slottet var ferdig reist i 1849, mens parken ble utformet i 1850-årene. Mange av dagens høye trær skriver seg denne perioden, mens noen av de eldste stammer fra 1700-tallet og befinner seg i den eldste Sommerro-hagen.

Romantikkens idealer

Arbeidene med Slottsparken gikk parallelt med byggingen av det nye Slottet, og slottsarkitekt Linstow var engasjert i planene for parken. Etter hvert fikk den første slottsgartneren, Martin Mortensen, en fremtredende rolle i utformingen av parklandskapet.

Parken baserer seg på naturidealene som var rådende for hagekunsten i Europa midt på 1800-tallet. Romantikken var i sin gullalder, og en romantisk tanke om den «skjønne linje» manifesterte seg i slyngende gangstier og store vannspeil med springvann, etter engelsk forbilde. De to største dammene, Dronningdammen og Kongespeilet, er i dag forbundet med en kanal og et lite bekkefar.

Den såkalte Isdammen ble opprettet ved hjørnet av Parkveien og Wergelandsveien. Her ble det skåret is om vinteren, til Slottets egen iskjeller og til bryggeriene i Pilestredet. Slottsparken er i dag et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere. Det store løvfallet fra parkens 1000 trær er slottsgartnernes hovedarbeid utover høsten. Mye løv males opp, slik at meitemarken får skape god jordstruktur. Resten blåses inn i staudefeltene, hvor de gir fin vinter­isolasjon.

1. Gustav Vigelands såkalte Abelstatue av matematikeren Niels Henrik Abel ble avduket i 1908.
2. 2. Slottet og parken sett fra luftballong i 1906.

Tekst Elin Kvandal  Foto WIKIPEDIA COMMONS

Les mer i høstmagasinet her: