LOADING

Type to search

Pensjonat i særklasse

aktiviteter bogstadpuls

Pensjonat i særklasse

Kjente forfattere som Lars Saabye Christensen har hentet inspirasjon fra Cochs Pensjonat. Det sitter mye historie i veggene i det 92 år gamle pensjonatet i enden av en av hovedstadens travleste gater, med tre generasjoner som trekker i trådene.

– Jeg bodde her selv da jeg traff Anne-Karin. Hun bodde på rom 316 og jeg på 502. Vi måtte lure oss litt frem og tilbake, for min kommende svigerfamilie fulgte godt med i gangene, humrer Isak Skram.

Etter at han for første gang satte foten innenfor dørene på Cochs Pensjonat for 57 år siden som ung student fra Måløy, har 79-åringen blitt gående i gangene i den gamle bygården i enden av Hegdehaugsveien. I 1985 overtok han og kona, Anne-Karin Skram, driften fra hennes foreldre, Anna og Anton Gjesdal. Ekteparet Gjesdal kjøpte etter krigens slutt den da vel tjue år gamle virksomheten fra søstrene Cochs, som pensjonatet har sitt navn etter.

Familiebedrift i utvikling

De siste 28 årene er det Isak og Anne-Karins eldste datter, Anna Gyril Skram Olivares (52), som har styrt skuten. I fjor skiftet for øvrig også en av deres andre døtre, Ida Victoria Skram (47), beite etter flere år som bioingeniør i Siemens Healthineers for å hjelpe til med driften.

– Da jeg jobbet her under studietiden på 90-tallet var det bare papir og blyant som gjaldt, smiler Ida Victoria.

– Det har skjedd en rivende utvikling, men hvert år siden Anna Gyril tok over har vi hatt en bedrift med god økonomistyring og en sikker og trygg arbeidsplass, sier Isak.

– Da min kone og jeg tok over her i 1985, var det nedslitt med kun varmt og kaldt vann på rommene og felles dusj og toalett. Det var økonomiske nedgangstider, og vi lånte tjue millioner kroner for å pusse opp alt sammen. I alle år har jeg jobbet i bank ved siden av, og kollegene mine sa: «Hva er det dere gjør?!» Jeg er imidlertid stolt over at vi turte å investere og pusse opp. Det var verdt det, fortsetter han.

Møterom med utsikt

Far og døtre er skjønt enige om at jevnlig oppgradering av pensjonatet, som også er blitt utvidet flere ganger oppigjennom, har vært en nøkkelfaktor for godt belegg og fylte senger. Også Anna Gyrils datter, Victoria Skram Olivares, som er eldst av Isak og Anne-Karins i alt ni barnebarn, har slått seg ned ved bordet og nikker enig. 25-åringen jobber i den døgnåpne resepsjonen ved siden av studier og sørger med det for at nok en generasjon bidrar til å holde hjulene i gang på pensjonatet.

Senest i januar ble 21 rom pusset opp. I dag består pensjonatet av 90 rom med til sammen over 200 senger fordelt over fire etasjer og totalt omkring 3000 kvadratmeter. 80 av rommene har eget bad og flatskjerm-TV, mens 54 har eget minikjøkken.

– Vårt mål er å kunne tilby rene og pene rom til en rimelig penge, sier Anna Gyril om pensjonatet som har rom med én til fire senger i tre ulike priskategorier.

– For noen år siden fikk vi også eget møterom med vinduer og utsikt over Parkveien, og plass til opptil 40 personer, tilføyer Ida Victoria. Folk som bor og arbeider i området kan på den måten også fint benytte seg av pensjonatet, påpeker hun.

– Vi har dessuten hatt flere fastboende som har leid seg rom her i forbindelse med for eksempel oppussing i egen leilighet. Enkelte har heller ikke så god plass til overnattingsbesøk og leier gjestene inn her i stedet, fortsetter de.

Gjestene for øvrig utgjøres av alt fra barnefamilier til folk på forretningsreise.

– Gjennom bookingportalene på nett når vi bredere ut, og vi har gjester fra hele verden, forteller søstrene videre. Ida Victoria plukker fram mobilen og viser fram en kommentar under et bilde av et av de nyoppussede rommene på Instagram, der en fast gjest fra USA ikke sparer på lovordene og kaller det aktuelle rommet sitt «home away from home».

 

Egne «forfatterrom»

I den nær 120 år gamle bygården midt i bylarmen finnes også stille kroker. Flere norske forfattere har funnet inspirasjon og ro i det gamle pensjonatet et steinkast unna Slottsparken, som passende nok har blant annet Litteraturhuset som en av sine nærmeste naboer. Edvard Hoem, Hallgrim Berg, Mia Berner, Albert Henrik Mohn og Lars Saabye Christensen har alle fått rom oppkalt etter seg, eller rettere sagt har rom 502, tilknyttet sistnevnte forfatter, blitt døpt «Halvbroren», ettersom noe av handlingen i den kritikerroste og bestselgende romanen er lagt til nettopp dette rommet på Cochs Pensjonat.

 

– Faktisk hadde Lars Saabye Christensen aldri besøkt pensjonatet den gangen han skrev det, men da han ble tildelt Nordisk råds litteraturpris, inviterte vi ham og forlaget hit. Han fortalte meg det da jeg fikk en liten privat prat med ham på TV-stua her. Jeg sa at jeg nesten ikke kunne tro at han ikke hadde vært her tidligere, for beskrivelsene stemte jo på en prikk, sier Isak om rom 502, som for øvrig var rommet han selv bodde på som ung student i sin tid.

Trass i stadig fornying er det viktig for familien å ta vare på historien som sitter i veggene i den gamle bygården. Da skilt og inngangsparti ble fornyet for fem år siden, var det med rådføring fra Byantikvaren, for å bevare et tidsmessig riktig preg fra den gang pensjonatet var nytt.

– Og trappen, den beholder vi, fastslår familien. I den gamle trappen som knytter de mange etasjene sammen har mang en sjel vandret gjennom over nitti år med pensjonatdrift.

Parkveien 25 | 23 33 24 00 | www.cochspensjonat.no

  1. Tre generasjoner i den gamle trappen utenfor Cochs Pensjonats døgn­åpne resepsjon i andre etasje.
  2. Flere av rommene har blitt pusset opp i vinter, som dette premiumrommet, som har fått navnet «Oslo».
  3. Cochs Pensjonat har også et stort møterom med utsikt over Parkveien til utleie.
  4. Pensjonatet ligger i enden av Hegdehaugsveien og har Slottsparken, Litteraturhuset og Lorry som sine nærmeste naboer.

Tekst INGRI VALEN EGELAND  Foto INGRI VALEN EGELAND OG Cochs Pensjonat

Les mer i høstmagasinet her: