LOADING

skriv for å søke

Visste du at arkitekt Nicolai Beer elsket Majorstuen

aktiviteter bogstadpuls interiør

Visste du at arkitekt Nicolai Beer elsket Majorstuen

Jon Annar Berntsen 4 måneder ago

Av og til blir man trukket mot en bygning. Det er noe med formen og fargen – som om bygningen lever. Og når det er slik på utsiden, kan du bare forestille deg hvordan det er på innsiden. Nicolai Beer hadde sine knep for å skape unike rom i fasjonable, funksjonalistiske byhus.

Nicolai Beer tegnet sitt aller første Oslo-bygg på et av sentrums aller høyeste punkt – han ville bo der den aller beste utsikten fantes. Og hvis du tror Uranienborg kirke er det høyeste punktet, tar du feil. Et enda høyere punkt ligger nemlig litt lengre mot Frognerparken, i Gjørstads gate nummer 4. Beer flyttet inn i 1916/1917. Ruvende nesten 10 meter høyere enn kirken på Uranienborg nøt han utsikten og fikk rikelig inspirasjon til å tegne flere bemerkelsesverdige hus, hjem og bygninger.

Siden Beer hadde fantastisk utsikt, spottet han raskt stedet han skulle slå seg ned for godt i sitt voksne liv; Industrigata 21. Fra toppetasjen i Gjørstads gate 4 kunne han ikke unngå å legge merke til dette idylliske stedet som den gang var ganske nakent. Stedet lå perfekt til i forhold til sol, vær og vind i kombinasjon med utsikt og natur. Dermed tegnet arkitekten det som skulle få adresse Industrigata 21 – og flyttet inn i sitt drømmehjem fire år senere. Her ble han boende helt til sin død i 1950.

Vekket undring

Idet Nicolai Beer flyttet til Industrigata 21, ble toppetasjen i Gjørstads gate 4 ledig. Flere forskjellige mennesker har hatt gleden av å bo der siden. Nå bor Arnt-Gøran Hartvig og Anette Solheim der. Paret visste ikke så mye om Beer da de nylig flyttet inn, men flere ting ved bygningens arkitektur fikk paret til å bli spesielt interessert i Nicolai Beer. De kastet seg ivrig over historiebøkene og gravde i Beers liv.

– Det første vi undret oss over var alle dørene i leiligheten. Toppetasjen er mindre enn hundre og tjuefem kvadratmeter, men inneholder hele 21 dører. Bare badet har tre dører og soverommet fire. Dette er helt unikt. Vi ville finne ut hvorfor Beer tegnet leiligheten slik, forteller bydelspatriot og Beer-entusiast Arnt-Gøran Hartvig.

– Her startet Beer sin karriere som 30-åring etter å ha studert i København og Paris. Siden hadde han praksis i England og Tyskland. Spesielt den spirende europeiske funksjonalismen inspirerte ham sterkt, fortsetter Hartvig.

Beer tegnet i løp av sin karriere flere viktige funkis-bygg i Oslo og Norge. Han var engasjert i et helhetlig bomiljø, og var derfor også en ettertraktet boligplanlegger. I Oslo finnes det i dag et tyvetalls ikoniske signalbygg som fortsatt kan oppleves og beundres. Bomiljøene hans beskrives i dag som små samfunn i den store byen – hvor både ro, funksjonalisme, estetikk og individualisme blir ivaretatt.

Lys og farger for økt livskvalitet

– Beers stil var bemerkelsesverdig på hans tid, og vekker fremdeles stor oppsikt. Med hans arkitektur toget funksjonalismen inn for alvor på 1930-tallet. Samtidig var det viktig for Beer å ivareta estetikken. I hans bygninger skulle det være godt å både bo, leve og arbeide, fortsetter Hartvig.

Og her kommer vi inn på to avgjørende elementer i Beers uttrykk og arkitektur; Lys og farger. Det hører sammen og skaper trivsel der mennesker lever.

– Alle dørene i leiligheten vår sørger for den beste belysningen til forskjellige tider på døgnet og året. Trenger man lys, kan man åpne en dør. Mange av dørene er av glass eller ruglete glass. Det var helt andre forutsetninger for lys på Beers tid. Dørene er også med på å skape, ivareta og fordele varme. Ved å åpne og lukke dørene kunne man også styre varmen på en praktisk måte i 1920. Fargepaletten hans lyser opp. I Norge har vi dominerende mørke årstider og trenger farger og lys. Bygningene hans skapte og skaper fremdeles lys og glede. Beer ønsket å øke livskvaliteten til byboere ved hjelp av funksjonalistisk og estetisk arkitektur.

Alltid noen utenfor

Bogstadveien Magasinet møter en av beboerne som har bodd i Sukkertøyrekken i Industrigata 15 i 30 år. Mens vi fotograferer, kommer mannen smilende mot oss. Han er stolt av de flotte bygningene, og bekrefter at livet er særdeles godt i de funksjonalistiske husene fra Beers hånd. Farger og form skaper trivsel og stemning.

– Det har alltid har vært en formidabel interesse for husene. Det er ofte mennesker med fotografiapparat utenfor her, ler han.

Mannen legger hemmelighetsfullt til at det ikke er så sikkert at husene alltid har hatt en slik farge som i dag.

– Opprinnelige var alle gule, sier han.

– Men ser du byhusene til Nicolai Beer i Professor Dahls gate 24, ser du den opprinnelige fargepaletten som disse husene har imitert i ettertid.

Ærverdig Blått skilt

Nylig fikk Gjørstads gate 4 det ærverdige «Blått skilt» i regi av Oslo Kommune. Et blått skilt skal fortelle byhistorie i kortform og synliggjøre hendelser akkurat der de skjedde. Det finnes et tredvetall slike Blå Skilt i bydelen vår, og flere er knyttet direkte til Bogstadveien.

– Jeg vil anta at bydelen vår stiller i særklasse når det gjelder spennende og viktige historiske personer og bygninger. Det er unikt at et så lite areal har så mye å fortelle i form av betydningsfulle mennesker, bygninger og begivenheter, sier Anette Solheim.

Anette Solheim og Arnt-Gøran Hartvig oppfordrer alle Uranienborg- og Majorstuen-entusiaster til å ta en historisk søndagstur i nærmeste fremtid.

– Hva med en Beer-safari? Arkitekten står bak et tyvetalls arkitektoniske perler i området vårt. Slike vandringer kan skape mer kjærlighet, kultur, identitet og engasjement for bydelen vår. Så kan man jo avslutte med en kaffe utenfor Beers barndomshjem i Uranienborg Terrasse 18 og nyte synet av bløtkakeslottet som muligens inspirerte Beer i hans kreative arbeid, avslutter Anette Solheim og Arnt-Gøran Hartvig.

 

  1. Nicolai Beer tegnet sitt eget drømmehjem og bodde her i Industrigata 21 hele sitt voksne liv.
  2. Nicolai Beer – ung og lovende.
  3. Avduking av Blått Skilt – byantikvar Janne Wilberg hadde æren av å avduke det blå skiltet i Gjørstads gate.
  4. Uranienborg Terrasse 18 – her vokste Nicolai Beer opp.
  5. Sofies gate 25 – den gang Bislett stort sett var park.
  6. Professor Dahls gate 24, en del av Oslopalletten.
  7. Industrigata 15 – husene ble ikke opprinnelig malt i disse muntre fargene.

Klar for en Blå skilt-safari også?

→ Sjekk ut listen over steder å besøke i området: www.oslobyesvel.no/blaaskilt

TEKST OG FOTO ELI LUND

Previous Article
Next Article