William Franck ville helst bli «skaukar», men endte med å legge et langt liv bak seg som forretningsdrivende og pådriver for markedsdagene i en av hovedstadens travleste gater.

– Jeg begynte i skauen først. Jeg ville bli forskmann, forteller 86-åringen.
– Men det viste seg at Oslo-gutter ikke hadde sjanse den gangen. Når du ikke hadde skog eller gård, så slapp du ikke inn på skoler, så da fikk jeg beskjed: «Skomaker bli ved din lest!», humrer William.
– Og slik ble det!

Blikkfang i Bogstadveien
Franck-familien hadde verken skog eller gård, men en rungende bygård midt i handlegaten på Majorstuen.
Har du gått gatelangs i Bogstadveien, har du garantert lagt merke til Franck-gården. Med tårnspir, gavler og ornamenter, er den godt og vel hundre år gamle forretningsgården i jugendstil, som sto ferdig oppført i 1902, et blikkfang der den står høyreist i Bogstadveien 11.
– Bestefar Johs. begynte på hjørnet av Sporveisgata, før han etter hvert kjøpte hele bygården i Bogstadveien 11. Han må ha gjort det godt i den perioden, for han endte med å eie både Bogstadveien 13 og Bogstadveien 58 også. I tillegg har jeg blitt fortalt at det er flere som fikk økonomisk hjelp til utdannelse – leger, advokater og litt av hvert, forteller William om farfaren, Johannes Franck, som kom fra Larvik til Oslo og slo seg opp som handelsmann.
– Han jobbet først litt hos Severin. Min bestemor drev butikk på Skillebekk. Det ble vel til at de traff hverandre på et vis, uten at jeg vet hvordan, men de begynte sammen i Bogstadveien 11, utdyper han.

Haugevis av gode minner
Handelsblod i årene, har William åpenbart. Til tross for at han i utgangspunktet så for seg et liv i skogen, har han aldri sett seg tilbake.
– Jeg har haugevis av gode minner. Jeg skulle ha skrevet bok – det er så mange morsomme ting som har skjedd oppigjennom, fastslår 86-åringen humrende.
Etter et kort skogseventyr, begynte han selv hos Johs. Franck sin utstyrs- og manufakturforretning, som hans egen far William og onkelen Rolf overtok.
– I 1964 begynte jeg for meg selv, forteller han. I et halvt århundre hadde William Franck butikk i området under eget navn – først i Kirkeveien, deretter både i Bogstadveien 66 og Bogstadveien 58, som ren herreforretning, før William Franck-virksomheten, som Williams barn også var sterkt involvert i, ble lagt ned litt utpå 2010-tallet.
– Det har vært veldig spennende og utvikling hele veien, konstaterer han.

Kongelig stamkunde
Den drevne handelsmannen har med andre ord sett handelslivet i området fra mange vinkler.
– Jeg husker da jeg begynte i Kirkeveien, var det mange som drev der – Valentes Osteria, Sigmund Ruud sportsforretning og Kirkeveien Fisk & Vilt. Fru Tangen het hun som drev fiskeforretningen – hver lørdag var det kø der for å få kjøpt ferske reker og den slags. Da var det liv, smiler William.
I sportsforretningen til Sigmund Ruud var ingen ringere enn Kong Olav V stamkunde. Ruud var den mindre kjente storebroren til skihopper og alpinist Birger Ruud – til tross for at også han, i likhet med lillebroren, var både verdensmester og OL-medaljør.
– I forbindelse med et holmenkollrenn fikk vi laget en elg i snø. Den smeltet bort nesten med en gang, men den rakk å komme opp foran Majorstuhuset, forteller han lattermildt.
– Vi markedsførte oss i fellesskap. Det falt ikke alle naturlig å reklamere sammen med konkurrentene, så det var en spennende vandring, konstaterer William.

Konkurrerte i smil og service
Litt intern konkurranse ble det likevel.
– Vi prøvde oss på å konkurrere bedriftene imellom om hvem som var best i markedsføring gjennom «smil og service», som vi kalte det. Det var selvsagt en bensinstasjon som lå ved siden av Larsen Restaurant & Pub i Sørkedalsveien som vant – der var det ei søt jente som gikk bort til alle biler og sanket stemmer, forteller han med latter.
William og de øvrige handelsdrivende i området sine påfunn, skapte nysgjerrighet og interesse. Etter hvert ble han tatt opp som styremedlem i Bogstadveien & Majorstuen Nærings­fore­ning.

Det som er nøkkelen
Her begynte diskusjonene å surre om mulighetene for å stenge gatene for trafikk for å arrangere en bilfri markedsdag, etter forslag fra Aksjon Nærmiljø og Trafikk.
– Det var vel en oppgave som føltes litt håpløs i utgangspunktet, som krevde mye kontakt på kryss og tvers av etater, men vi fikk det til – og det ble en suksess. Det kom så mange mennesker – hele familier med barnevogner til og med. Handelsdrivende andre steder i byen ville gjøre det samme etter oss. Majorstuen ble toneangivende i hele Oslo.
William Franck-gründeren har ikke tall på hvor mange skjorter han har solgt på bilfrie markedsdager gjennom årene.
– Vi solgte kvalitet til best pris. Det er det som er nøkkelen – å gi folk et skikkelig godt tilbud, sier William med glimt i øyet.
– Dessuten må man skape litt liv og røre – en gang sørget jeg for at vi fikk hyret inn en sekkepipespiller som sto og spilte utenfor Majorstuhuset. Skjønt, det var det ikke alle som satte like stor pris på og lurte på om vi ikke kunne få ham bort, ler han.

Paraplystorkjøp og språkforvirring
Gründerånden har William altså arvet fra både bestefar og far – og til og med ført videre til neste generasjon. For ham handler god handel om å skape kontakt med kundene.
– Alle menneskene som kom igjen og igjen – det er det store for meg, sier han.
Enkelte mennesker og morsomme situasjoner har satt ekstra spor.
– Vi hadde butikk ved siden av Den Gamle Major – en gang hadde vi en munter gjest derfra innom. Han kjøpte alle paraplyene vi hadde, for han ville gi dem bort til alle som satt der inne siden det regnet så stygt ute.
Språkforvirring har det også blitt når kunder på luejakt har kommet inn og spurt etter «hue».

Lo så tårene spratt
– Ellers hadde vi en festlig fyr som gikk hos oss. Han var sønnen til en kunstnerinne og gikk med rød hatt, rød frakk og røde bukser. En dag kom han for å kjøpe kjeledress. Den tar du jo på deg ved at du tar beina i først, men han tok på seg overdelen først og fikk ikke beina oppi. Jeg sto og lo så jeg grein, sier William og bryter ut i hjertelig latter.
Andre stunder på sin side har vært mindre muntre.
– Vi har hatt en del innbrudd og tyverier også. En gang tok jeg ei jente på fersken. Jeg var på vei til Majorstuen politistasjon med henne. Plutselig så løp hun, men hun mistet skoen, og den beholdt jeg. Jeg fikk tak i henne på et eller annet vis, så hun kom ned hit med faren sin, forteller William om den omvendte «Askepott»-historien.
– Det viste seg at hun skulle til Amerika. Hvis hun fikk hake i margen for tyveri, hadde hun ikke sjanse til å ta seg dit, for da fikk hun ikke visum. Hun satt og grein – faren synes så synd på henne som gråt og holdt med henne. Jeg anmeldte henne ikke, men hvordan det har gått det vet jeg ikke.

En seier
– Det er nok menneskemøtene som sitter aller sterkest i meg. Det og styrearbeidet – at næringsforeningen fikk til å etablere en markedsdag som eksisterer den dag i dag. Det var en seier. Det har vært fenomenalt å følge utviklingen, sier William.
Han tror markedsdagsavviklingene er en sterk bidragsyter til det blomstrende næringslivet i Bogstadveien og omegn. 86-åringene erkjenner imidlertid at tidene har endret seg.
– I bestefars forretning var det to systuer og egen pakkedisk. Man skiftet glidelåser og gjorde all type annen service. Jeg tror bestefar kjente omtrent alle i gaten og de som var innom. Den personlige biten har nok blitt litt borte.
William blar ettertenksomt gjennom den vesle jubileumsboken som kom i 1952 da Johs. Franck-forretningen feiret femtiårsjubileum. Da hadde firmaet 55 ansatte – alle ble innlemmet i jubileumsboken med navn og bilde. Et staselig fellesbilde ble også tatt. Johs. Franck selv var på sin side kun representert ved et oppstilt bilde i ramme – han var syk og gikk bort samme år.
I 1958 ble firmaet gjort om til aksjeselskap med brødrene Franck i spissen. Et par år etter at den ærverdige Franck-gården ble solgt ut av familien i 1984, ble firmaet nedlagt. I dag er det Hennes & Mauritz som sørger for fortsatt næringsvirksomhet i forretningsgården Williams bestefar bygde opp med butikk over flere plan i Bogstadveien 11.○

1. William Franck blar i jubileumsboken som ble gitt ut da farfarens forretning feiret femti år i 1952.

2. Johs. Franck-jubileumsboken fra 1952 gir bilde på handelshverdagen den gang.

3. Da Johs. Franck-forretningen feiret femtiårsjubileum, hadde bedriften over femti ansatte som ble samlet til gruppe­fotografering.

4. Franck-gården i Bogstadveien 11 er ruvende og høystrakt med spir og gavler.

5. I Bogstadveien 58 hadde William Franck herrebutikk.

6. William Franck hadde i en årrekke forretning i Bogstadveien 66 ut mot Kirkeveien, der han først startet forretning under eget navn.

Det er menneskemøtene 86-åringen husker best fra et langt liv i handlegaten.

Tekst og Foto Ingri Valen Egeland

Les mer i magasinet her: