Bogstadveien ble bygd med en forretningsidé. Det gjelder å se opp når du går i gaten. I gamle bygningsvegger sitter nemlig mye historie. Det
kan forfatter Finn Holden fortelle deg alt om.

At 800 kubikkmeter av gatepartiet gir etter og etterlater seg et tolv meter dypt hull, gjør inntrykk på et barnesinn. Riktignok skjedde den dramatiske hendelsen som oppsto på leirete grunn i forbindelse med byggingen av ny tunnel fra Majorstuen til Nationaltheatret i 1912 – 16 år før Finn Holden ble født.
– Jeg vokste opp med fortellingen om hvordan Valkyrie plass falt ned. Det er klart det gjorde inntrykk på en ung gutt, forteller 94-åringen selv.
Omtrent der Bogstadveien tar en siste sving før den et lite stykke lenger frem går over i Sørkedalsveien, ble grobunnen altså lagt for Finns interesse for historien til det som i dag er en av hovedstadens travleste handlegater. Dette resulterte på tampen av fjoråret i praktboken «Bogstadveien – en gate blir til», utgitt på forlaget Dreyer.

Hørtes flottere ut
Bogstadveien var en del av Sørkedalsveien som ble vedtatt i 1855. En ny og slakere trasé, skulle gjøre frakt med hest og kjerre enklere.
At veistrekket til slutt fikk navn etter herregården ved inngangen til Sørkedalen da folk begynte å omtale denne delen av Sørkedalsveien som Bogstadveien, tror forfatteren skyldes at flere hadde et forhold til herregården Bogstad enn «bygda» Sørkedalen.
– Trolig syntes nok folk det hørtes litt flottere ut av samme grunn også, men mest sannsynlig hadde de fleste ikke vært noen av stedene, tror Finn.
Hestesporvognen, som begynte å gå i 1875, og etter hvert den elektriske trikkelinjen, som ble åpnet i 1894 som den første i Skandinavia, gjorde på sin side at flere fikk forflyttet seg over større avstander på enklere vis. Den dag i dag er kollektivtrafikken en livgivende åre i området.

Gode minner fra strøket
Selv har Finn mange gode minner fra strøket, der han tilbrakte store deler av oppveksten.
– Mor og jeg bodde i Schønings gate i tjue år fra 1935 til 1955, forteller Finn, som også i voksen alder har bodd nærmere tjue år på Majorstuen.
Moren Torborg Holden drev privat tannklinikk i Bogstadveien 29, i andre etasje over det som er dagens Tatler-butikk, der det den gang var glassmagasin.
– Mor drev tannlegekontor over glassmagasinet som lå her. Det sto et skilt i vinduet i andre etasje der. Det vekker minner å gå forbi her, sier Finn.
– Vi brukte Bogstadveien mye. Det var her butikkene var. Forholdene var ikke så store den gang. Jeg kjente mange av dem som ekspederte, legger han til.
Noen av dem holder stand gjennom generasjoner, som Hegdehaugen Jernvarehandel og Agnar Hagen. De to familiebedriftene, som begge ble etablert i 1916, ligger nesten rett overfor hverandre i Bogstadveien.
– Foran bygningen der Agnar Hagen holder til i dag var det ti boder som solgte forskjellig i 1890-årene. Valborg Hagen, mor til Agnar, startet visstnok opp her. Bodene fikk jeg overrakt et gammelt fotografi av av et familiemedlem i forbindelse med bokprosessen. Slik god hjelp har betydd utrolig mye og er noe jeg har satt veldig stor pris på. Å ha fått med denne typen bilder i boken, er uvurderlig.

Tykke praktbøker
Egentlig skulle det bare bli en historielagsartikkel. Med sin rike historie, fortjener Bogstadveien en hel bok, mener forfatteren, som er pensjonert historielektor. Han har fordypet seg både på bibliotek og i byarkiver.
I 2020 kom «Frogner og Majorstuen gjennom 400 år», som måtte trykkes i nytt opplag da førsteopplaget ble solgt ut. Finn har også skrevet liknende bøker om Vestre Aker, Bygdøy, Aker Brygge og Tjuvholmen, Kvadraturen, Vinderen, Byløkker i Oslo og Akergårder i Oslo.
I tid strekker ikke historien om Bogstadveien seg over like mange hundre år som «epoken» han tok for seg om Frogner og Majorstuen. De to praktbøkene endte likevel med å bli omtrent like tykke med hundrevis av nye og gamle fotografier.
I «Bogstadveien – en gate blir til» – som med fyldige bildetekster nærmest kan brukes utelukkende som bildebok, om man vil det – er fotografiet av et lite landsted som gikk over to etasjer i Bogstadveien 42 fra 1865 det aller eldste.

Ble en øyeåpner
Fotograf Øystein Sandsdalen har på sin side også denne gangen sørget for ferske bilder fra området. Det har vært en øyeåpner også for forfatteren selv som kjenner gaten som sin egen bukselomme.
– Da jeg fikk bildene Øystein hadde tatt tilsendt, «så» jeg et par av husene for første gang. Det var flere bygninger jeg nærmest ikke hadde lagt merke til før. Pleier du å gå gjennom Bogstadveien uten å løfte blikket i særlig grad, går du gjerne glipp av hvor utrolig mange vakre hus det finnes rundt deg. Du må se opp – på utsmykninger, balkonger og andre arkitektoniske trekk. Fasaden er jo gatens ansikt, oppfordrer han med et smil.
Gjennom år med endring og utvikling, har Bogstadveien beholdt sin sjel og sitt særpreg, mener Finn.
– De fleste husene er faktisk bevart. Med noen unntak. Da de lave, gamle trehusene omtrent ved der Clas Ohlson ligger i dag, ble revet, ble en bit historie borte. Rivingen kan man nok si mye om, men fortauet ble i alle fall ekstra bredt slik at det oppleves lyst og luftig å gå i midten av Bogstadveien i dag. Det er derfor gaten buer og åpner seg akkurat der.

Forretningsideen står seg
Fra å ha vært et område med landsteder og trehus, ble Bogstadveien etter hvert bygd opp med en «forretningsidé».
I de første murhusene som ble ført opp fra 1884 og fortsatt preger gaten, var etasjene på bakkeplan forbeholdt butikkvirksomhet, hvilket gjorde Bogstadveien både til handlegate, boligområde og gjennomfartsvei for hele området.
Blant de første næringsvirksomhetene var en såpebutikk i Bogstadveien 2 som kom i 1884. Ti år senere ble den første elektriske sporvognen tatt i bruk.
Den dag i dag er handels- og næringslivet utbredt, og folk benytter seg av de fleste fremkomstmidler for å ta seg til området.
– Mitt mål er å gjøre enda flere kjent med Bogstadveien og bruke det som møtested.

1. Trikken suser gjennom Bogstadveien.

2. Den pensjonerte historielektoren har produsert en anseelig mengde bøker om lokalhistorie.

3. Interessen for bygater og folk gjør at Finn Holden ofte kommer i snakk med folk.

4. Forfatteren oppfordrer flere til å studere bygårdene også i høyden, ikke bare på gateplan.

5. Finn Holden stortrives i Bogstadveien.

Tekst og foto Ingri Valen Egeland

Les mer i sommermagasinet: