Ole Vigs gate i Oslo er én av totalt elleve gater eller veier som er oppkalt etter læreren, journalisten og redaktøren Ole Vig. I år markerer vi 200-årsjubileet for hans fødsel.

Oslos Ole Vigs gate starter ved Rosenborggata og slutter ved Harald Hårfagres gate i bydel Frogner på Majorstuen. Den ligger som en parallellgate til Slemdalsveien over Majorstukrysset, Valkyriegata og Bogstadveien.

Gaten fikk navnet sitt i 1879 i forbindelse med den store byutvidelsen som startet i Kristiania dette året. Selve gaten ble anlagt syv år tidligere og het da Professor Dahls Gade. Før byutvidelsen var dette området landsbygda, omgitt av bondegårder og helt annerledes oppbygd enn i dag. Under byggeboomen i 1880 ble det oppført typiske treetasjes bygninger, og etter 1890 ble det bygget i fire etasjer. Det eksisterer fortsatt slike bygårder i Ole Vigs gate. Det var flere såkalte melkebutikker i gaten hvor man kunne kjøpe melk, pålegg og brød. På denne tiden kunne ikke kolonialer selge melk, så det var aldri konkurranse mellom butikkene. Området hadde også flere slakterier. Ole Vigs gate 12 var en kolonialforretning fra 1886-1995 og ble senere Galleri Ingebrecht.

Hvem var Ole Vig?
Ole Vig ble født i 1824 under fattige kår på en husmannsplass i Stjørdal. Han lærte å lese som femåring, og i oppveksten lånte han alle bøker han kunne finne, både hjemme og hos naboer. Han startet karrieren som lærer og skulle senere bli både journalist, skribent og redaktør. Det som spesielt kjennetegnet Vig var hans store engasjement for at alle skulle ha tilgang til kunnskap. Han var en forkjemper for en felles offentlig folkeskole, og det er vanlig å regne Ole Vig som den norske folkehøgskolens far, selv om han ikke fikk satt tanken ut i livet.

Det Norske Theater
Etter en tur til København i 1851 møtte han J. Friis i Kristiania, en av stifterne til «Selskapet for Folkeopplysningens Fremme», og takket ja til å være sekretær i det nystiftede laget. I tillegg var han med i styret for den Norske Dramatiske Skole. Her ble Vig oppmerksom på at teaterscenen var et egnet sted for å fremme tanker, ideer og kulturimpulser.
På denne tiden var det stort sett danske eller andre utenlandske stykker som ble oppført på scenen, av danske aktører. Takket være Ole Vigs sin store innsats fikk Folkeopplysningsselskapet grunnlagt det Norske Theater i Kristiania i 1852. Henrik Ibsen ble tilsatt som kunstnerisk leder. Vig skrev også det som skulle bli Norges 2. nasjonalsang: «Blant alle lande».
Ole Vig fikk tuberkulose i ungdommen og klarte å holde sykdommen i sjakk til arbeidspress, fattigdom og sult tok hans siste krefter i 1857, kun 33 år gammel.

Den fargerike gata
I dag ligger Ole Vigs gate meget sentralt, med kort vei til kollektivknutepunktet Majorstuen, Vigelandsparken og Bogstadveien.
Selve gaten er full av farger, bygninger i ulike utforminger og historisk arkitektur. Her er det merkbart mindre støy enn i parallellgatene og et ypperlig sted å finne litt ro i denne pulserende bydelen. Husk å kikke opp mens du går her, så åpenbarer det seg en helt ny verden. Mange husker kanskje Elling-filmen fra 2001? Der var Ole Vigs gate 22 kulisse.

Influenser i sin samtid
Ole Vig-fondet har siden 1979 delt ut Ole Vig-prisen til en ungdom mellom 20 og 35 år som har gjort en fremragende kulturell innsats i Ole Vigs ånd.
Det er ikke uten grunn at det finnes gater og en skole oppkalt etter denne hedersmannen. Han var en influenser i sin samtid som andre velkjente navn så opp til.
Ole Vig ble født i Stjørdal, og i tillegg til en lang rekke arrangementer, har de også opprettet en jubileumsside om bygdas store sønn: www.olevig200år.no.○

1. Ole Vig (1824-1857).

2. Ole Vigs gate starter fra Rosenborggata.

3. Husk å se opp når du spaserer i Ole Vigs gate.

4. Ole Vigs gate 1. Her bodde statsminister Johan (John) Lyng i 1952-1957.

5. Det var særlig stor utbygging av Kristiania i 1880- og 1890-årene.

6. Bak House of sushi eksisterer det fortsatt en treetasjes bygård.

Tekst Hanne Hokstad Pedersen Foto Hanne Hokstad Pedersen og Stjørdal kommune