En dam så stor at man kunne ta seg over med båt, brusfabrikk og sykehus er bare noe av det som har vært å finne i området oppigjennom. Ragnar Olsen (85) tar folk med på «gatevandring» på Majorstuen nærmest daglig for at historien ikke skal gå i glemmeboken.

Tusenvis tråkker i gatene, jobber og bor i strøket. Likevel er det kanskje ikke så mange som kjenner den rike historien de omgir seg med, i alle fall ikke like godt som Ragnar Olsen.
– Det er historie overalt. Noen må fortelle den, så den ikke blir glemt, sier 85-åringen som har bodd i området hele livet. Han har egenhendig tatt på seg oppgaven – til stor glede for ivrige følgere som stadig lar seg forbløffe når Ragnar børster støv av historien.
I trebindsserien «Gatevandring Majorstuen» har han hus for hus samlet historien til 76 gater. Den første i rekken, som tar for seg Bogstadveien med 19 sidegater, kom i 2014 – det vil si førsteopplaget, mottakelsen var så god at det krevdes flere. I 2017 kom den siste boken i rekken. Da hadde den flittige forfatteren funnet rom til de fleste gater på Majorstuen, både nord og sør for Bogstadveien, mellom to permer.
Året etter fortsatte Ragnar imidlertid formidlingen i digitalt format på sosiale medier gjennom Facebook-gruppen, «Gatevandring i Majorstuområdet» – også her med stor suksess. I skrivende stund nærmer gruppen seg 6500 medlemmer. I kommentarfeltene mimres og diskuteres det om det som en gang var og om minnene som står igjen på hver av gateadressene og emnene Ragnar tar for seg i de ulike postene. Alt med utgangspunkt i Majorstuen – eller var det Majorstua?

Majorstuen eller Majorstua?
– Jeg bruker begge deler selv, jeg, sier Ragnar med et smil. Han har ingen problemer med å forstå forvirringen rundt hvorvidt man helst bør benytte en-ending eller a-ending – og det hele har selvsagt en historisk forklaring.
Major Michael Wilhelm Sundt (1729–1759), bosatt i en liten rød tømmerbygning sammen med kona på en forpakterløkke på østsiden av det som i dag er Sørkedalsveien, er den som ga navn til strøket.
I godt og vel to hundre år har «endelsen» på «majorens stue» vært gjenstand for diskusjon.
– Ved den første nedtegnelsen av navnet man vet om, på et kart fra 1797, sto det Majorstuen. Norge lå under Danmark den gangen, og det var tettest opp mot den danske skrivemåten. Major­stua var nok på sin side navnet som ble brukt av folk i området i dagligtale, forklarer han.
Samme år som Ragnar selv ble født, ble rettskrivingsreformen av 1938 innført. Den såkalte samnorskreformen gjorde sitt til at Majorstua ble brukt på både trikker og av firmaer, men fra 1990-tallet og utover 2000-tallet ble en-ending dominerende. I dag har blant annet både skole, postkontor og politistasjon Majorstuen først i navnet.
– Begge former er helt «lovlige» – og jeg synes begge klinger bra også, smiler Ragnar selv.

Diskenspringer og tobakkselger
85-åringen trådte sine barnesko tett på hovedgaten. Familien Olsen hadde sitt liv og virke i Bogstadveien 58, der faren Willy i 1936 etablerte glassmagasinet Willys Magasin.
– Jeg var diskenspringer der i mange år, men jeg ødela ryggen, slik at jeg ikke klarte mer sjauing og solgte bedriften. I 1987 startet jeg en tobakksforretning i Valkyriegata 19 som jeg drev frem til jeg pensjonerte meg i 2001, forteller han.
Som smågutt lekte han og sparket fotball i Neuberggata i en tid da biltrafikken ikke var like stor som det den er i dag.
– Det er ikke alle som er klar over at Aker sykehus lå på Majorstuen i godt over tjue år. Neubergløkka øverst i Neuberggata, ved dagens Bogstadveien, ble i 1856 kjøpt av det som den gang het Aker kommune for å bruke til sykehus, sier Ragnar.
I 1871 ble sykehuset, kalt «Pleiestuen» eller «Akers sykehus», innviet som «pleiestue for fattige syge» med 23 pasienter. Det lille sykehuset ble nedlagt i 1895, og pasientene ble flyttet til Tonsen fattiggård, der Aker sykehus ligger i dag.
Ikke så langt unna ble det få år senere, i Majorstuveien 30, startet brusfabrikk, Lorentz Mineralvandfabrik, som holdt det gående fremt til 1969.
– Selv ble jeg overrasket da jeg fikk vite at det lå en orgel­fabrikk, landets største, i Bogstadveien, som ble revet. Den lå i en bakbygning før nybygget kom i nummer 26, der Clas Ohlson og Vic ligger i dag, forteller 85-åringen.

Preget av pionerkvinner
I sin stadige søken etter ny informasjon med Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet som sentrale kilder, har Ragnar for øvrig fått rede på at mange kjente personer oppigjennom har trivdes i området og tilbrakt deler av livet her.
– Særlig er det verdt å merke seg at det bodde en del pionerdamer i området, mener han.
– Aslaug Aasland var Arbeiderpartiets første kvinnelige statsråd – og faktisk også den første kvinnen som fungerte som statsminister i 1953. Hun bodde i Neuberggata 20 fra 1936 til 1962.
Da Norsk Kvinnesaksforening i en henstilling til Stortinget i juni 1945 foreslo at kvinner måtte få plass i den nye regjeringen, var foruten Aasland, som faktisk ble tatt opp i regjeringen, Ellen Gleditsch blant navnene som ble nevnt.
Kjemikeren som begynte yrkeskarrieren som assistenten til Marie Curie, vinner av både Nobelprisen i fysikk og Nobelprisen i kjemi, bodde i Jonas Reins gate 1 på Fagerborg fra 1931 til 1968 – noe Oslo Byes Vels blå skilt som ble avduket på adressen i 2019, vitner om.
Gleditsch var Norges andre kvinnelige professor – Kristine Bonnevie den første. Og du gjetter kanskje hvor sistnevnte bodde? Jo, også hun tilbrakte flere år på Majorstuen, nærmere bestemt i Majorstuveien 4 fra 1915 til 1932.
Verdt å nevne er det også at en av Norges fremste forfattere på 1900-tallet, Sigrid Undset, belønnet med Nobelprisen i litteratur i 1928, hadde deler av oppveksten og sitt unge voksenliv i området. Fra 1886 til 1890 bodde hun i Lyder Sagens gate, et par formative ungdomsår mellom 1896 og 1898 tilbrakte hun i en bygård i Vibes gate 20, og i perioden fra 1904 til 1912 holdt hun til i Eilert Sundts gate.

Egner-motiv og «lommepark»
Selv bor Ragnar i dag i en gate der både en tidligere statsminister, Einar Gerhardsen, og en kjent og kjær barnebokforfatter, Thorbjørn Egner, har bodd før ham, nemlig Hammerstads gate. I samme gate gikk også Egners barn i barnehagen som lå der.
– Han malte hele betongveggen i barnehagen med dyremotiv, som ved en senere anledning ble sagd ut, reddet og bevart da det skulle bygges nytt. Da fortalte sønnen hans, Bjørn Egner, at den skulle settes opp i Kardemomme by i Kristiansand, forteller han.
«Oslos flotteste tre i full blomst» har 85-åringen på sitt eget gatehjørne i krysset mellom Hammerstads gate og Harald Hårfagres gate – med små, florlette, rosa blomster, blomstrer det like flott hver eneste vår, ifølge Ragnar.
Den vesle grønne «lommeparken», Lille Jakob, noen kvartaler unna, ved Jessenløkken, på hjørnet av Jacob Aalls gate og Hertzbergs gate – ikke langt unna den «blått skilt»-merkede mangeårige boligen til Ellen Gleditsch – er en annen favoritt.
Oasen nedenfor NRK Marienlyst ved Suhms gate der en byste av bautaen Erik Bye «våker over» en grønnmalt benk og ei lita steinrøys, inspirert av Otto Nielsens vise «På en grønnmalt benk» og Alf Prøysens «Steinrøysa neri bakken», er også et fint sted for en pust i bakken i eget nabolag.
– Det er ellers generelt mange vakre forhager i gatene på oversiden av Bogstadveien – det er «den grønne bydelen», forteller Ragnar, som legger til at parken ved Valkyrie plass har fått et herlig løft i senere år og er et sted han elsker å sette seg ned for å ta inn pulsen fra handlegaten.

Dam og dramatiske storbranner
Grønne pusterom og vakre forhager til tross, er ikke alt bare idyll. Majorstuområdets historie omfatter blant annet et par dramatiske storbranner.
– En av de verste brannene i Oslos historie fant sted i Hegdehaugsveien 32 i 1938. I fotograf Karl Andersons fotoatelier i loftsetasjen var det pyntet til fest med papirgirlandere. Da disse tok fyr, og det oppsto en eksplosjonsartet brann på et sted der dørene slo innover, var festdeltakerne sjanseløse. Dette kostet hele 29 mennesker livet, forteller Ragnar.
Under Balkeby-brannen i 1879, gikk 42 trehus tapt i boligstrøket bygd opp av maleren Peder Balke der Industrigata i dag ligger. Byens frivillige brannborgervern var for siste gang i bruk under denne brannen.
– Da de gikk tomme for vann, dro de ned til Køkeritzdammen for å hente vann, men vannet der hadde nesten ikke tilsig og var mudderfylt, så det var vanskelig å få vann i slangen, utdyper han. Køkeritzdammen lå ikke langt unna, omtrent i området bak der kjedebutikken Zara holder til i Bogstadveien 12 i dag, innover mot Professor Dahls gate. Kanskje var du ikke klar over at det her lå en dam stor nok til å ro over før den ble fylt igjen omkring 1880.
– Folk hadde landsteder her den gang. Slottet, som ikke er så veldig langt unna det heller, var i utgangspunktet bygd langt utpå landet da det sto ferdig i 1849, vet du. Det har skjedd en god del derfra og oppover hit mot Majorstuen siden den gang, fastslår 85-åringen om området som i dag har en av hovedstadens mest yrende handlegater.
Det røde garverhuset fra 1863 i Hjelms gate 5, opprinnelig Hjelms gate 3, står der den dag i dag og kan skimtes fra Bogstadveien. Den fredede trebygningen ble skadd i brann etter lynnedslag i 2014, men ble gjenreist av ildsjeler. Denne høsten ble det igjen også servering i det gamle trehuset.

Blir stående for ettertiden
– Jeg vet jo litt om strøket, men jeg får stadig greie på nye ting. Det er spennende, sier Ragnar beskjedent. Daglig går han sine turer i området og ikke sjelden blir han stoppet av folk som vil prate litt historie på veien.
– Tilbakemeldingene jeg får er lønn god nok for meg, sier pensjonisten med et smil.
I sine tre bind med «Gatevandring Majorstuen» har han i tillegg til en rekke historie og historier samlet om lag to tusen bilder. De fleste har han selv tatt i perioden mellom 2010 og 2012.
– I bøkene har jeg ikke tatt med noen historiske bilder. Om noen begynner å bla i dem om hundre år, vil jeg at de skal få et inntrykk av hvordan det var på Majorstuen i tiden vi lever i nå, forklarer forfatteren. Han har en siste oppfordring å dele.
– Bli kjent med din egen historie også. Når de som sitter på historien, faller fra, er det gjerne for sent. Sett deg ned med en opptaker og still alle spørsmål du lurer på til besteforeldre og foreldre mens du kan. Som ung ser du kanskje ikke den store verdien av dette akkurat nå, men gjør det likevel og legg det vekk i en pappeske, så skal jeg love deg at du tar dette frem igjen med stor glede som pensjonist i alle fall.○

1. Ragnar Olsen har bodd hele sitt liv på Majorstuen og brenner for å formidle historien i strøket. Her utenfor Bogstadveien 58, der faren Willy Olsen drev glassmagasin og familien bodde.

2. De mange tilbakemeldingene Ragnar Olsen får er lønn god nok for alt arbeidet han legger ned med å formidle gatenes historie.

3. Garverhuset fra 1863 ligger i Hjelms gate 5, opprinnelig Hjelms gate 3. Gateavisa ble laget fra dette huset.

4. Nedenfor NRK Marienlyst ved Suhms gate ligger en liten oase, der en byste av bautaen Erik Bye «våker over» en grønnmalt benk og ei lita steinrøys, inspirert av Otto Nielsens vise «På en grønnmalt benk» og Alf Prøysens «Steinrøysa neri bakken».

5. Trebindsserien «Gatevandring Majorstuen» er stadig populær.

6. Bilde av Køkeritz­dammen, tatt omtrent fra der Eilert Sundts gate er, i 1875. Få år senere ble dammen tettet igjen. Huset til venstre er Omejers hus, til høyre Køkeritz-villaen, nå Bogstadveien 12, med langsiden mot Bogstadveien. Huset i midten, som man ser taket på, er garverhuset i Hjelms gate som står den dag i dag.

7. Forhage i Jacob Aalls gate.

8. Statuen i parken ved Valkyrie plass.

9. «Lommeparken» Lille Jakob ved Jessenløkken på Fagerborg ligger fint til i et rolig område med Havens Kolonial og Havens Kafé like ved.

10. – Det er en vakker bydel vi bor i, synes Ragnar Olsen.